Roffes blogg

I dag har jeg levert kvitteringskortet mitt til trygdeetaten. I løpet av noen dager får jeg frikort i posten. JIPPI! Jeg er så syk at jeg får helt gratis helsetjenester. Hipp hipp hurra. Ironi slutt. For andre gang i livet har jeg “tjent opp” frikort i løpet av et kalenderår. Den første gangen fikk jeg det sent i desember. Nå får jeg det før året er halvgått. Det er ganske deprimerende. Det er forsåvidt deilig å slippe å betale hver gang jeg er hos legen. Men jeg ønsker ikke å ha behov for å dra til legen. Pokker. Livsstilsykdommer, alder og stillesittende pendling har gjort sitt.

Jeg har vel nå egentlig bestemt meg for at jeg ikke skal søke jobber i Oslo. Jeg trenger tid til å ta hånd om familie og helse. Det er umulig å få til med slike monster-hverdager jeg har hatt det siste året. Pendlingen har gjort meg syk. Nå skal jeg prøve å bli frisk(ere) ved å slutte med den.
Dette vil medføre at det vil ta lenger tid å få meg jobb, men det får heller stå sin prøve. Jeg vil heller leve godt utenom jobben enn å slite meg helt ut i den.

NÅ er det lenge siden jeg har blogget nå.

Fikk trøbbel med bloggen min i går. Eller rettere sagt databasen til bloggen. Det var noen korrupte tabeller der. Jeg må innrømme at jeg ble ganske så nervøs. Det er tross alt noen års “forfatterskap” der. Jeg tar jo backup av alt på serveren, men hvis feilen har vært der lenge så har jeg jo også tatt backup av feilen.

Heldigvis lot det seg fikse. Feilen oppstod ved første endring i databasen etter å ha kjørt reparasjonsrutina som følger med databasesystemet (mysql). Så da var trikset å få reparert databasen og tatt en fersk backup av den. Deretter slettet jeg databasen, opprettet den på nytt og hentet tilbake backupen. Alt var reddet og jeg kunne puste lettet ut. Jeg lurer dog litt på hva som var årsaken, men det finner jeg nok aldri ut av. Kanskje det bare var et 6/6/6-virus.

Nå er det snart 2 uker siden jeg har skrevet noe. Det har skjedd ufattelig mange kjedelige ting siden da. Kan ta det i kronologisk rekkefølge:

Oppsagt

Møtet jeg skrev om sist, det møtet jeg nesten ikke rakk, var et øksemøte, som jeg kaller det. Vi har hatt noen sånne “nå må vi skjerpe oss, eller går det galt”-møter det siste året, men denne gangen var det altså et “nå går det galt”-møte. Kort oppsummert så har dette endt med at 14 av de ansatte har blitt sagt opp, meg inkludert. Så nå er det bare å dra i gang jobb-jakta igjen.

Intervjuer
Det første jeg gjorde var å gjøre et fritekstsøk på “linux” i finn.no sine stillingsannonser. Jeg sendte ut 4 søknader på jobber som så veldig spennende ut. Det gikk heller ikke lang tid før jeg fikk innkalling til intervju på to av dem. Jeg var ved godt mot og tenkte at mitt nå ene års erfaring med linux hadde gjort meg litt mer attraktiv for linux-stillinger. Det ene intervjuet var hos et rekrutteringsbyrå. Det andre hos en linux-bedrift. Intervjuet hos rekrutteringsbyrået gikk vel sånn passe bra. Gjorde nok et par tabber, men tror kanskje jeg får høre fra dem igjen. Det andre intervjuet gikk rett og slett i dass samtidig som det knuste min stødige tro på egne linux-kunnskaper. Det var egentlig en real greie, men jeg fikk utvetydig beskjed om at jeg nok ikke var flink nok for å jobbe hos dem.

I tillegg fikk jeg avslag på en stilling jeg er HELT sikker på at jeg hadde klart veldig bra og med renter.

Så nå gjenstår én av søknadene. Jeg krysser alt jeg har for at jeg i hvertfall kommer på intervju på den. Det er en jobb her i Fredrikstad. Det hadde vært sinnsykt deilig å jobbe her i byen igjen. Det ville gjort så utrolig mange ting enormt mye lettere. Samtidig har wifey et større utvalg av jobber hun kan søke på hvis jeg jobber i hjembyen vår. Pr. i dag er 8 til 16-jobb det eneste alternativet for henne, siden hun må ta barnehage-styret hvis jeg har så lange dager som jeg har når jeg jobber i Oslo.

Sukker-trøbbel

Jeg er ganske dårlig for tiden. Jeg tror jeg har feil dosering på diabetes-pillene mine. Innimellom faller blodsukkeret kjempefort og jeg blir i kjempedårlig form og humør. Greit nok å ha en grunn til å få i seg søtsaker, men det er ganske skummelt å plutselig kjenne verden gå rundt, hjertet banke kjempefort, klamsvette og bli helt irrasjonelt kjempesint. På grunn av styret på jobben har jeg ikke hatt mulighet for å komme meg til legen for å sjekke hva som er galt. Skal banke på døra hans tidlig onsdag morgen.

Noe positivt

Forrige uke dumpet det plutselig ekstra penger inn på kontoen min. Uventede penger. Det viste seg å være feriepenger fra fødselspermisjonen min i fjor. DET var gode penger å få inn det. Som økonomisk bevisste mennesker var det første som falt inn i både kona’s og mitt hode: “SHOPPE”. Vi gjorde så og endte opp med å bruke ca. halvparten av pengene på ting vi egentlig ikke trenger. Men GURI så deilig det var å shoppe litt. Shopping har en helt ufattelig terapeutisk effekt. Jeg kjøpte meg noe jeg har ønsket meg kjempelenge: En Sony Playstation Portable, eller PSP som den forkortes til. En nydelig dings man kan spille, se film og høre musikk på. Grei å ha nå som jeg skal slutte å pendle? ehh…. Kona endte opp med å kjøpe seg en kombinert fargeprinter/skanner. En Epson-printer som skriver ut helt fabelaktig bra foto-kvalitet. Kona har datascrapping og digital-foto som hobby, så det er fint for henne å ha en printer å skrive ut kunstverkene sine på. Laserskriveren yter liksom ikke arbeidet hennes rettferdighet.

Vel.. Det var vel det for nå. Kunne sikkert ha funnet mye mer å syte om, men det er vel bedre å prøve å lete etter positive ting.