Jeg forsover meg aldri. Med mindre det er ekstremt viktig at jeg ikke gjør det.
I går kveld fikk jeg en mail som medførte at det var ekstremt viktig å være på jobb før kl. 10. Selvsagt våknet jeg etter at min vanlige buss gikk. For å være på jobb tidsnok måtte jeg nå en oslobuss 25 min senere. Heldigvis har vi bil for tiden, så jeg rakk det. Men ikke dusj og frokost. Håper folk er forkjølet i dag
Er litt spent i dag. Fergene streiker. Dette betyr at folk på nesodden må kjøre bil i stedet for båt. Det vil bety kø og forsinkelse. Håper bare jeg drar så tidlig at bussen kommer i forkant av trafikken.
Sitter på bussen på vei til Oslo og jobb. Kjeder meg og får ikke sove, så jeg kan dele noe av utsikten med leserne av bloggen min (gidder ikke å ta med personbiler):
Hjulene på bussen, de går rundt, rundt rundt.
Det sies så i den gamle barnesangen. Det er rart hvilke metaforer man kan lege i det meste. Her sitter jeg og filosoferer over hvor rutinepreget de flestes liv blir. Hjulene går bare rundt og rundt og rundt. Avvik med firkanter, trekanter og full stopp er nært ikke-eksiserende. Det er mulig mennesket er laget for slik livsførsel, men innimellom blir jeg litt oppgitt og spør meg selv hva poenget er.
Rutinene er gode, faste holdepunkt i livet, men fy pokker så kjedelige de kan være innimellom. Det jeg sikter til akkurat nå er jobbreise. Jeg har mer av jobbreise enn de aller fleste. Jeg gleder meg til jeg er frisk nok til å begynne å sykle igjen. Rutina med buss til bussen og buss fra bussen til jobben er bare så ufattelig kjedelig. De samme trøtte trynene, de samme tørre kommentarene, de samme utbrente sjåførene og de samme humpene i veiene. Ting slutter å være interessante når man har gjort/sett dem et visst antall ganger.
Så i dag, da. Jeg prøvde å gjøre en liten endring i rutina ved å dra litt senere. Ta 8-bussen fra Fredrikstad i stedet for 0630. Nye fjes ble det, men ellers fikk jeg lærdom i at daglige rutiner er dumme å bryte. Bussen hjemmefra var selvsagt forsinket, noe som medførte stresstanker. Bussen kom også for sent til oslo-bussens (rutemessige) avgang. “Heldigvis” var også oslo-bussen forsinket, så jeg rakk den likevel. Men fordi den er forsinket, blir jeg også senere inn til jobb enn rutetidene skulle tilsi. Jeg kommer nå til å bruke en halvtime lenger til jobb enn planlagt.
Moralen her er vel at man bør holde seg til de rutinene man vet virker, samme hvor kjedelige de måtte være 
Den siste uka har vært eksepsjonelt ubehagelig. Har vært sjuk. Halsvondt, feber, hodepine og slapp. Sov mer eller mindre fra tirsdag kveld til fredag. Og jeg som sliter med at jeg sover dårlig ellers.
Har fremdeles rar stemme, er snørrete og tett, men jeg orker ikke å være hjemme lenger. Altfor mye å gjøre til å være mer sjuk.
Våknet med veldig vondt i halsen i dag. Sovet dårlig hadde jeg også. Så da jeg satte meg på sengekanten ble jeg sittende lenge og vurdere om jeg skulle på jobb. Jeg endte opp med å dra på jobb, men droppe sykkelen.
Men halvveis til lokalbussen merket jeg at lommeboka manglet. Jeg hentet den og syklet til bussen. Midtveis til byen gikk jeg av og syklet resten. Dette er nok kompromissenes dag, ja.
For halvannen uke siden begynte jeg å sykle til oslo-bussen. Det er ei snau mil hver vei. Jeg har alltid elsket å “ta” syklister som ligger foran meg. Nå i vår har jeg ikke orket det, men i går kveld og i dag tidlig har jeg klart å tråkke til og “pelle” et par syklister. Herlig følelse å kjenne kroppen fungere.
I tillegg har blodsukkeret mitt sunket fra rundt 19 til 9 om morgenen. Så det, så!
| Your Extroversion Profile: |
| Assertiveness: Medium |
| Excitement Seeking: Medium |
| Friendliness: Medium |
| Activity Level: Low |
| Sociability: Low |
| Cheerfulness: Very Low |
For en uke siden var jeg hos legen for å snakke om slanking. Som den gode legen han er tok han blodprøver for å sjekke at alt var i orden. Det var det altså ikke. Jeg har utviklet den diagnosen jeg har luktet på lenge: diabetes.
Så jeg har den siste uka stukket meg i fingeren, lagt om kosten og knasket piller. Formen er bedre og livet er ikke ille. Men livsstils-sjukdom er litt flaut å ha fått
Har jeg forresten fortalt hva jeg mener med minipost? Tror ikke det, so here it is:
Det har faktisk en dobbel mening. For det første fordi de skrives og postes fra mobilbrowseren opera mini og at de gjerne er korte fordi opera mini kun lar meg skrive 400 tegn i innlegget.