Roffes blogg

Bestemte meg for å se lysere på ting her om dagen. Fokusere mer på de positive enn på de negative tingene, liksom. Det har hjulpet en del. Det finnes faktisk en del positive ting i livet. Jeg har nok aldri vært flink nok til å sette pris på dem. Pengeproblemer har hatt en tendens til å overskygge absolutt alt annet, men penger er jo tross alt bare penger. At krøllete papirsedler og kalde, harde mynter skal ha så stor betydning er egentlig idiotisk. Har man mennesker på være glad i, mat på bordet og en artig jobb så er egentlig penger uvesentlig.

Jeg har forresten lastet ned en del episoder av den siste sesongen av “Alle elsker Raymond”. Der er det noen hysterisk morsomme episoder. Det ble litt flaut på toget i går. Ser litt på ting jeg har lastet ned på toget for tiden, nemlig. I går så jeg to episoder som var så morsomme at jeg ikke klarte å le lydløst. Flere ganger i løpet av togturen hjem brøt jeg ut i nært hysterisk latter. Det er godt å le. Når jeg tenker meg om er det forresten litt ålreit å få sånne “mannen må være gal”-blikk. Da blir sjansene større for at jeg får et dobbeltsete for meg selv på togturene. Det er jo de samme folkene jeg pendler med hver dag.
Well.. dett var vel dett for nåw. Har vel mer på hjertet, men toget (soverom nr. 2) kommer hvert øyeblikk.

Drittlei dårlig råd
Drittlei for lite søvn
Drittlei for lite tid med familien

Pokker så drittlei

Dette (tittelen) har vært et gjennomgangstema for meg i ganske lang tid nå. For ett år siden ble jeg pappa for første gang. Omtrent samtidig skiftet jeg bleie for første gang, jeg tørket gulp for første gang og jeg fikk endelig en tilhører som likte sangstemmen min.

Jeg har vært ufrivillig uten jobb for første gang, jeg har tatt en jobb jeg overhodet ikke ville ha for første gang og jeg har fått drømmejobben for første gang. Den første jobben varte (heldigvis) bare halvannen uke og den andre håper jeg fortsetter å vare.

Dette var sett over ett år. De siste 3 månedene har vært ekstreme. Hver eneste dag gjør jeg noe for første gang. Det er ufattelig spennende og helt utrolig, sinnsykt energi-krevende. Jeg gjør forresten ikke noe for første gang hver dag lenger. Det har sunket til ca. annenhver dag. Jeg håper etterhvert at jeg, i jobb-sammenheng, vil gjøre noe for første gang gjennomsnittlig én gang i uka.

En siste ting som er for første gang er at mitt forfatterskap utenom jobb-sammenheng faktisk har blitt etterspurt og det av to medlemmer av det motsatte kjønn. ER DERE FORNØYDE NÅ, MASEKJERRINGER?

Preget av en overtidssprengt lønnskonto tok jeg en shoppingrunde på vei hjem. I posene mine endte plata med Hyllest til Jokke. I løpet av kvelden ble alle de 50 låtene overført til ogg-spilleren min og nå sitter jeg her på toget og lytter på de ymse tolkingene av Jokke sine sanger.

Da The Cumshots dro i gang Øl reiste hårene seg på armene. Ikke nødvendigvis på grunn av kvaliteten på tolkingen men på grunn av minnene.

Gjennom hele studietiden min, alle 4 årene, var Jokke fast og eneste musikalske inventar på vorspiel og nachspiel. De to årene jeg var DJ på studentkroene sørget jeg også for å få inn litt Jokke på det som var mellom vor og nach. Slik ble det til at at Jokke ble en ufattelig stor del av min første voksenhet. Hjemme hos muttern og fattern var både alkohol, festing og norsk rock fjernt fra mitt liv. Da jeg flyttet fra Fredrikstad til Rena for å begynne på studentlivet var Jokke, hjemmelaget øl og andreårs-studenter det første som møtte meg faktisk bare 10 minutter etter at foreldrene mine hadde satt kursen sydover. De skulle bare visst hva de droppet meg av i :).

Så gikk studietiden da, med Jokke, øl og eksamener. Jeg forbinder ufattelig mange minner, både positive og negative, med Jokke & Valentinerne. Det største var i 1994. Da var jeg med i kroutvalget og i student-uka i februar hadde vi klart å få Jokke og valentinerne, da bestående av May-Iren og Petter (Pogo), til å holde konsert og jeg meldte meg selvsagt frivillig til å jobbe den kvelden i håp om å få møtt helten(e) min(e). Jokke var overraskende edru under konserten og etter å ha sjauet ut utstyret etter konserten tok jeg med meg “Alt kan repeteres”-albumet inn på bakrommet i håp om å få det signert. Sammen med et par-tre andre stod jeg der, da. Ikke bare fikk vi signert platene våre, men vi fikk trykket deres klamme hender og ble faktisk invitert til å drikke noen øl sammen med dem. Det var en STOR kveld. Morgenen etter våknet jeg fyllesjuk for første gang, med ketsjup på skjorta, sennep i rævva og lykkeligere enn noen gang før.

Jokke var stor. Det er så ufattelig trist at det aldri vil komme flere låter av hans kaliber. Hyllest-plata er interessant og trigger masse minner og følelser i meg etter hvert som rare, vakre, spesielle og dårlige tolkinger av låtene hans kommer i lurarna.

Jeg savner Jokke så ufattelig masse. Håper du har det bra der du er nå, helten min.

Jeg tittet litt på valgsendingene på TV2 og NRK i går. I starten ble den stående kun på TV2 og jeg syntes det var ulidelig spennende når det byttet mellom 84 og 85 på mandatfordelingen. De intervjuet partiledere og spurte hva de mente om at de nå lå foran/bak. Da flere partiledere hadde sagt at NRK hadde motsatt “score” av tv2 ble jeg nysgjerrig og byttet over til NRK som jo viste at de rødgrønne hadde en tildels overlegen ledelse.

Den siste timen før jeg la meg til å sove hadde tv2 84/85 mens NRK hadde ca. 89/80. Hvordan i alle dager kan tallene sprike slik? Nå når resultatet er klart viser det at NRK hele veien hadde rett og TV2 sine tall sprikte enormt fra slik det ble til slutt. Jeg begynner nesten å få en liten mistanke om at tv2 “manipulerte” resultatene for å skape spennende tv. Er slik “journalistikk” akseptert? Jeg får i hvertfall en fryktelig kvalm følelse av slikt. Synes det stinker av brudd på Vær Varsom-plakaten av dette.

SKJERP DERE, TV2

Sove-arrangementet her i huset har tidligere vært slik at hunden har sovet i buret sitt om natten. Det har fungert greit og han har trivdes godt i buret sitt. Men den siste tiden har han begynt å vise kraftig misnøye og mistrivsel i buret, så vi tenkte vi skulle prøve på ha ham på soverommet sammen med oss om natten.

Dette var første natten med denne ordningen og det gikk over all forventning. Vi tok vannskåla hans inn på soverommet, la teppene hans under et lite bord og gikk til sengs. Hunden gikk rundt på soverommet i 3 minutter, la seg ned og sovnet. Etter litt tasset han bort under bordet og la seg der og ble sovende der hele natten.

Det litt artige er at kl. 6 i dag tidlig måtte jeg opp og på do. Når jeg kom tilbake hadde hunden elget seg inn på kona, skjøvet hodet hennes vekk fra puten og hadde okkupert puten. Der lå han og slappet av. Dette fikk han selvsagt ikke lov til, så vi jagde han ut av senga og la oss til å sove igjen. Da jeg våknet 2 timer senere lå han med hodet på føttene mine og sov. Ganske deilig. Håper vi klarer å lære ham at hvis han skal sove i senga så blir det som fotvarmer. Det ser foreløpig veldig lovende ut.