Roffes blogg

Du er deilig, Maggie.
Gleder meg til å komme hjem. Skriver dette fra toget. Ufattelig slitsomt med sånne perioder hvor man bare bruker hjemmet som sovested. Men i dag kommer jeg meg hjem i normal tid og får forhåpentligvis tilbragt noen timers kvalitetstid med familien.

Men jeg er jo i bunn og grunn fornøyd med det som har skjedd. Har lært ekstremt masse av denne runden på jobben. Jeg lærer i utgangspunktet veldig mye hele tiden i jobben. Jeg elsker å lære nye og spennende ting, så det gjør jo jobben veldig givende. Kan vel ikke si jeg har brent sånn for en jobb før som jeg gjør for denne. Det er faktisk så “ille” at jeg setter meg og jobber litt hvis jeg kjeder meg hjemme.
Men jeg er fryktelig sliten nå. I tillegg til høyt tempo på jobben så er Charlotte syk og holder oss våkne om natten. Jeg håper, av flere grunner, at hun blir frisk fort sånn at vi alle kan få hvile igjen.

Jobb

De siste to ukene har stått i jobbens tegn. Har jobbet ekstremt masse med forberedeleser til jobbing denne helgen ved siden av . Jeg er ufattelig sliten nå. Jeg må på jobben i morgen i tilfelle det er noe etterslep etter helgen som må fikset. Tipper det blir en kort dag i morgen. Hvis alt funker som det skal drar jeg tidlig hjem.

Tur med hunden (eller rotta, for den saks skyld)

I morges skulle jeg ta min vanlige (weekend-)morgentur med hunden. Han får alltid en liten tur om morgenen når han står opp. Det hender ofte at vi blir møtt av rester etter kattens nattlige herjinger i form av muse-innvoller, fuglefjør og lignende. En sjelden gang er katten så stolt over fangsten at han lar hele dyret ligge igjen til oss. Han mener vel at vi fortjener en liten godbit.

I dag møtte et ekkelt syn oss da vi kom ut. Dyret var forsåvidt helt, men dyret var ei gigantisk rotte. Anslagsvis var kroppen 15-20 cm lang med et tillegg på en 10 cm hale. Jeg angrer litt på at jeg ikke tok bilde av den, men det var det som var fjernest fra mitt hode akkurat da. Jeg fullførte turen med bikkja og tok med en bærepose ut neste gang jeg skulle ut av huset. Følelsen av den ekle rottehalen mellom fingrene, dog gjennom plastposen, var frastøtende og jeg har fått gysninger flere ganger i dag bare ved tanken på dyret. Greit at katten gjør jobben sin, men jeg lurer på hvordan jeg kan få fortalt ham at han bare kan spise opp fangsten selv og at vi mennesker foretrekker kjøttet vårt hentet fra kjøle-/fryse-disken i butikken.

Ellers blir det lite blogging for tiden. Ting går i ett. Jobben er fremdeles like artig og pendlingen går greit. Det hjelper veldig å ha muligheten til å være på nettet fra toget. Da går tiden mye fortere.

Well.. det var vel det for i dag.

Det er deilig å være inne i hverdagens rutine igjen. Var ekstremt tungt å dra på jobb i går etter å ha vært hjemme nesten en uke, men nå er jeg på skinner igjen. Jobben min blir bare artigere og artigere, så det er ikke vanskelig å motivere seg for å dra på jobb. Har også begynt å innse hvorfor de ansatte meg, nemlig for å bli kvitt alle de jobbene de ikke likte å gjøre selv. Ironisk nok er det de oppgavene jeg synes er morsomme å jobbe med.

Hmm.. kommer visst ikke på mer å skrive jeg. Jeg som hadde så mye på hjertet. Vel, kanskje når jeg kommer hjem i kveld. Får ikke ro til å skrive noe fornuftig når det bare er 5 minutter til jeg skal av toget.

Begynner å bli lenge siden jeg skrev noe her, nå. Har egentlig ingen god forklaring på hvorfor jeg ikke har skrevet. Det har vært masse å skrive om, men jeg har liksom ikke fått ro på meg til å sette meg ned. Men nå er ting stille og rolig rundt meg, så nå kan jeg få skriblet litt.

For to og en halv uke siden dro familien min på ferie. De var hjemom ett par dager og dro av gårde igjen. Det å være alene de to ukene var noe av det verste jeg noen gang har vært med på. Tiden sneglet seg av gårde og savnet etter kone og barn ble bare altfor stort. Det tøffeste var å ikke kunne dulle med Charlotte. Det beste jeg vet er når hun sovner med et smil på fanget mitt. Det er bare så ufattelig deilig og avslappende når det skjer.

Når de kom hjem var de syke. Charlotte har “den fjerde barnesykdommen”, eller det blir vel mer riktig å si at hun hadde den. Så jeg har vært hjemme og tatt meg av folket, men nå begynner ting å bli bedre, så jeg tenker jeg begynner å jobbe igjen på onsdag. Forresten innmari dumt å være så lenge borte fra jobben, men familien har trengt meg. Får heller jobbe noen ekstra timer for å ta igjen alt jeg ikke har fått gjort.

Ellers så går ting i en ganske vant rutine nå. Stå opp, dra på jobb, komme hjem, slappe av, sove og så på’n igjen. Veldig lite avviker fra det på ukedagene og helgene har vært ganske rolige fordi jeg trenger dem til å slappe av. Men jeg merker at det går bedre og bedre og at jeg begynner å få inn rutina i kroppen. Det eneste som skal forandres nå er at jeg skal prøve å jobbe litt senere. Det er umenneskelig å stå opp kl. 0445 for å dra på jobb. Når jeg da kommer hjem i 1830-tiden er jeg så utkjørt at jeg bare må legge meg og sove en time eller to. Har tenkt å prøve å ta et tog halvannen time senere. Da passer skjemaet bedre slik at jeg får kommet hjem bare en time senere enn nå. Håpet er at jeg slipper å blunde da jeg kommer hjem og heller være litt mer tilsnakkelig frem til sengetid. Jeg må bare innse at jeg er avhengig av å ha kona ved siden av meg for å sove og jeg kan ikke forlange at hun skal begynne å legge seg kl. 22. Vil fortelle hvordan det går i en senere bloggings.