An eventful day!
Today a lot has happened. One not so good thing and a lot of good things. ![]()
I started the day with calling the doctor. My hand hasn’t gotten any better at all since I saw him last. The sinew inflammation should get better within a week he said, but that didn’t happen. I got an appointment at 1400.
Before going to the doctor I had to go to town to buy tickets for a soccer game on sunday. I have promised Maiken this for a long time now and finally I am going to keep my promise. But before going to town to buy the tickets, I had to walk to the store to withdraw money from my bank to get the money to take the bus to town.
When I finally got to town I got some fantastic tickets right down by the field and right by the supporter stand for the home supporters. This is going to be a great experience for both me and my step daughter. But at the supporter store I found a pasifier I just had to buy for Charlotte. The colors and the logo are those of Fredrikstad FotballKlubb, the soccer team in my heart. Isn’t she just the perfect supporter?
When I got home from town, I got half an hour to relax before it was time for my doctors appointment. And here’s the bad news. It’s probably not a sinew thing after all. When I told the doctor the pains started the day after falling on my rollerblades he asked me to bend my thumb in a particular way. It hurt like h… and he changed the diagnose to a possible fracture in one of the bones in the thumb. I am going to the hospital to be X-rayed tomorrow. Can’t say I liked those news. I guess it’s at least 6 weeks with my arms in a cast if it’s a fracture. That means my exercise will suffer even more. I have walked a lot the last few days, but my feet and knees hurt very much when I walk a lot. And rollerblading and bicycling is out of the question just like going to the gym. But I guess I will just keep walking and popping painkillers when my legs and feet hurt too much.
After the doctors appointment, wich got an hour delayed, the whole family went to Moss to go to the CD Signing of the Norwegian Idols. This Idol thing is just insane. The line for getting the signatures went all through the mall they were in and actually to the outside of the mall. Completely insane. I was happy I could just sit in a cafe and sip coffee while the others stood in line. Luckily we got there almost 2 hours before the signing started, so Maiken and Wifey was practically all in front of the line.
I am SO glad I didn’t have to wait for the length of that line. I am still amazed of how many teenagers and kids that showed up. It seemed like everyone in the whole county was there.
After the signing in the mall we went home to my in-laws and was there for about an hour before we left for home again. We had forgotten to bring food for Charlotte, so she got quite hungry on the way home. But she was very good all the time and didn’t start to cry until we were almost at home. My wonderful little girl.
I dag har det skjedd masse forskjellig. Én ikke fullt så bra ting og masse gode ting.
Jeg startet dagen med å ringe legen. Hånda mi har ikke blitt noe bedre i det hele tatt siden jeg sist var hos legen. Senebetennelsen burde bli bedre innen en uke, sa han, men det skjedde ikke. Jeg fikk en time kl. 1400.
Før jeg dro til legen måtte jeg dra til byen for å kjøpe billetter til fotballkampen på søndag. Jeg har lovet Maiken dette ganske lenge nå og endelig skal jeg holde løftet mitt. Men før jeg kunne dra til byen for å kjøpe billetter måtte jeg gå til butikken for å ta ut penger til å busse til byen.
[Se bildet over]NÃ¥r jeg endelig kom meg til byen fikk jeg noen fabelaktige sitteplasser pÃ¥ første rad og rett ved siden av plankehaugen, FFK’s supporterklubb. Dette ser ut til Ã¥ bli en flott opplevelse for bde stedattern min og meg. Men i supporterbutikken fant jeg en smokk jeg bare mÃ¥tte kjøpe til Charlotte. Fargene og logoen tilhører FFK, fotballaget i mitt hjerte. Er ikke hun den perfekte supporter?
Når jeg kom hjem fra byen fikk jeg en halvtime til å slappe av før jeg dro til legen. Og her kommer den dårlige nyheten inn. Det er sannsynligvis ikke senebetennelse. Når jeg fortalte legen at smertene startet dagen etter at jeg falt på rulleskøytene ba han meg om å bøye tommelen på en spesiell måte. Det gjorde noe sinnsykt vodt og han endret diagnosen til et mulig brudd i en av knoklene i tommelen. Jeg skal til sykehuset på røntgen i morgen. Jeg likte ikke akkurat å høre DET. Jeg tipper det blir minst 6 uker med armen i gips hvis det er et brudd. Det betyr at jeg vil få trent veldig lite på veldig lang tid. Jeg har gått mye de siste dagene, men føttene og knærne minne gjør fryktelig vondt når jeg går mye. Rulleskøyter og sykling er like utelukket som å dra til treningssenteret. Jeg tipper jeg vil fortsette å gå og spise smertestillende når beina og føttene gjør for vondt.
Etter legetimen, som ble en time forsinket, dro hele familien til Moss for å få signert den nye Idol-cden til Maiken. Dette Idol-styret er helt sinnsvakt. Køen for å få autografene gikk gjennom hele kjøpesenteret de var i og faktisk helt til utsiden. Fullstendig galskap. Jeg var veldig glad for at jeg kunne sitte på en kafé og nippe til kaffe mens de andre stod i kø. Heldigvis var vi der 2 timer før det begynte, så Maiken og kona havnet helt foran i køen. Jeg er SÅ glad for at jeg slapp å vente helt til slutten av køen. Jeg er fremdeles imponert over hvor mange tenåringer og unger som møtte opp. Det virket som om alle i hele fylket var der.
Etter signeringen dro vi hjem til mine svigerforeldre og var der en times tid før vi dro hjem igjen. Vi hadde glemt å ta med mat til Charlotte, så hun ble ganske sulten på veien hjem. Men hun holdt ut veldig lenge før sulten tok overhånd. Flinke jenta mi.