Jeg har i det siste ufrivillig fått testet ut flere skrittellere. Først kjøpte jeg en skritteller på flyet hjem fra Barcelona. Denne var ganske bra og var en stor motivasjon for å få kommet seg ut på tur. Gikk også av på noen bussholdeplasser for tidlig for å få samlet skritt. Men denne hadde en svakhet. Klypen for å feste den i beltet, bukselinningen, hvasomhelst var rett og slett for slakk og når jeg en dag kom hjem, så var den rett og slett borte. Den hadde falt av.
Jeg merket motivasjonen til å gå de ekstra skrittene forsvant momentant. Jeg falt tilbake til gamle vaner, tok bussen helt frem og turene med bikkja ble enten veldig korte eller outsourcet til min stedatter. Så jeg fant ut at jeg måtte skaffe meg en ny en. Jeg trengte noen nye sko, så da jeg var i sportsforretningen og kjøpte dem, så spurte jeg samtidig om de hadde en ålreit skritteller. Joa, siden skoene jeg kjøpte var såpass dyre, så skulle jeg få med skrittelleren på kjøpet.
Etter en ukes bruk av denne nr. 2 var frustrasjonen stor. Jeg kunne gå en halvtimes tur og den viste 100 skritt. Jeg klarte faktisk å komme meg fra Rolvsøy til kontoret mitt i Oslo City på 70 skritt ved en anledning. Jeg fant ut at dette skyldtes nullstill-knappen. Man trengte bare å se hardt på den, så nullstilte den seg. Det holdt faktisk at jakka hang utenpå den. Så den var ubrukelig og motivasjonen forsvant atter en gang. Buss helt frem, kort/outsourcet hundelufting og total mangel på tiltakslyst.
Men i dag fant jeg endelig testvinneren jeg har lest side opp og ned om på nettet: Omron walking style II. Denne kan faktisk ligge i bukselomma sammen med nøklene mine og telle hvert eneste skritt jeg tar. I tillegg skiller den ut vanlige skritt og “aerobic” skritt. Dvs, hvis man over en periode på 10 minutter tar mer enn 60 skritt i minuttet så regnes de som aerobe skritt og dermed mer effektive skritt i henhold til sunnhet og vekttap. Den måler også hvor langt man går, kalori- og fett-forbrenning. Denne har også en snor med ei klype som lar meg feste telleren i lomma den ligger i. Dermed er sjansen liten for at jeg mister den. Ting som ligger i bukselomma forsvinner meget sjelden. 
Mer informasjon om denne dingsen kan leses her.
Men så kommer jeg til det som er rart med fysisk aktivitet, da. Jeg har ikke verdens mest aktive jobb, men er likevel sliten og klar for sofaen når jeg kommer hjem fra jobb. Det er et tiltak å få dratt rævva ut av sofaen for å gå en lang tur med bikkja. Latskapen vinner nesten alltid. Det som er så rart er at når man først klarer å trosse (den innbildte?) smerten i føtter og kropp og komme seg ut, så forsvinner smertene, man storkoser seg på tur og er i mye bedre form og humør når man kommer hjem igjen. Det ER faktisk sant at det å bruke energi gir mer energi. Mystisk.
Og det som får meg ut av sofaen på kveldene nå er faktisk skrittelleren. Dingser er gøy.
Jeg har en målsetning om å klare minst 8000 skritt og aller helst mer enn 10000 skritt hver dag. For å forplikte meg selv litt til det, har jeg planer om å legge ut antall skritt i bloggen min hver dag. De skrittellerne jeg har hatt før denne har antydet at jeg med en halvtimes tur med hunden på kvelden og ved å gå av bussen et par holdeplasser for tidlig kommer opp i mellom 7000 og 8000 skritt om dagen. Jeg har med andre ord litt å gå på.
Dagen i dag blir litt irrelevant siden jeg først tok telleren i bruk nå i kveld, men dagens tall skal likevel ut: 2790, hvor av 1690 skritt var aerobe. Det skal nok bli lett å slå det i morgen.