Roffes blogg

Sove-arrangementet her i huset har tidligere vært slik at hunden har sovet i buret sitt om natten. Det har fungert greit og han har trivdes godt i buret sitt. Men den siste tiden har han begynt å vise kraftig misnøye og mistrivsel i buret, så vi tenkte vi skulle prøve på ha ham på soverommet sammen med oss om natten.

Dette var første natten med denne ordningen og det gikk over all forventning. Vi tok vannskåla hans inn på soverommet, la teppene hans under et lite bord og gikk til sengs. Hunden gikk rundt på soverommet i 3 minutter, la seg ned og sovnet. Etter litt tasset han bort under bordet og la seg der og ble sovende der hele natten.

Det litt artige er at kl. 6 i dag tidlig måtte jeg opp og på do. Når jeg kom tilbake hadde hunden elget seg inn på kona, skjøvet hodet hennes vekk fra puten og hadde okkupert puten. Der lå han og slappet av. Dette fikk han selvsagt ikke lov til, så vi jagde han ut av senga og la oss til å sove igjen. Da jeg våknet 2 timer senere lå han med hodet på føttene mine og sov. Ganske deilig. Håper vi klarer å lære ham at hvis han skal sove i senga så blir det som fotvarmer. Det ser foreløpig veldig lovende ut.

Jobb

De siste to ukene har stått i jobbens tegn. Har jobbet ekstremt masse med forberedeleser til jobbing denne helgen ved siden av . Jeg er ufattelig sliten nå. Jeg må på jobben i morgen i tilfelle det er noe etterslep etter helgen som må fikset. Tipper det blir en kort dag i morgen. Hvis alt funker som det skal drar jeg tidlig hjem.

Tur med hunden (eller rotta, for den saks skyld)

I morges skulle jeg ta min vanlige (weekend-)morgentur med hunden. Han får alltid en liten tur om morgenen når han står opp. Det hender ofte at vi blir møtt av rester etter kattens nattlige herjinger i form av muse-innvoller, fuglefjør og lignende. En sjelden gang er katten så stolt over fangsten at han lar hele dyret ligge igjen til oss. Han mener vel at vi fortjener en liten godbit.

I dag møtte et ekkelt syn oss da vi kom ut. Dyret var forsåvidt helt, men dyret var ei gigantisk rotte. Anslagsvis var kroppen 15-20 cm lang med et tillegg på en 10 cm hale. Jeg angrer litt på at jeg ikke tok bilde av den, men det var det som var fjernest fra mitt hode akkurat da. Jeg fullførte turen med bikkja og tok med en bærepose ut neste gang jeg skulle ut av huset. Følelsen av den ekle rottehalen mellom fingrene, dog gjennom plastposen, var frastøtende og jeg har fått gysninger flere ganger i dag bare ved tanken på dyret. Greit at katten gjør jobben sin, men jeg lurer på hvordan jeg kan få fortalt ham at han bare kan spise opp fangsten selv og at vi mennesker foretrekker kjøttet vårt hentet fra kjøle-/fryse-disken i butikken.

Ellers blir det lite blogging for tiden. Ting går i ett. Jobben er fremdeles like artig og pendlingen går greit. Det hjelper veldig å ha muligheten til å være på nettet fra toget. Da går tiden mye fortere.

Well.. det var vel det for i dag.

Having Beppe the parrot here didn’t work out. He just screamed all day and was quite aggressive against the kids and the wife. So we have given him to Lunds Gartneri and zoo, a local zoo in this town. I have only good memories and associations to this place and I’m positive he will have a good life there. I also like the fact that we can visit him any time we want. I wonder how long he will remember us. I am happy we have gotten rid of him, but still I will miss him.

Å ha papegøyen Beppe her hjemme hos oss funket ikke. Han skrek hele tiden og var ganske aggressiv mot ungene og kona. Så vi har gitt ham til Lunds gartneri og dyrehage, en lokal dyrehage her i byen. Jeg har bare gode minner og assosiasjoner til dette stedet og jeg er sikker på at han vil ha et godt liv der. Jeg liker også at vi kan besøke ham når vi vil. Jeg lurer på hvor lenge han husker oss. Jeg er glad vi er kvitt ham, men jeg kommer likevel til å savne han.

Job
So I am starting my new job on monday. I’m a bit conflicted of how I feel about it. It is of course good to start working again. I haven’t been working in 17 months. I am looking forward to feeling useful again, but I am NOT looking forward to being away from Charlotte more than 8 hours every day. I have been with her every day, every hour since she was born. That is going to be the toughest part. Luckily the job is so close to home that I don’t waste a lot of time traveling. It’s only a 10 minute walk there.

I also wonder if we will be able to live on the pay. The basic hourly rate is way too low, but the additions for working nights and weekends is fairly good. I hope it will be easy to get shifts on evenings and weekends. I need to provide for my family and that is impossible on just the basic rate.

New digs for Beppe
I moved Beppe into a new cage yesterday. We have a problem with his screaming. He screams all the time and only stops when we cover up his cage with a blanket. We had a spare cage that I moved him into yesterday thinking that a change of environment might help and make him like it better here. So far it seems it helps. Now he only screams when he can hear me and not see me, which is quite understandable. Of course he wants to be where the action is. Earlier it seemed he screamed just to scream.

Jobb
Så begynner jeg i min nye jobb på mandag. Jeg har litt indre konflikt om hva jeg føler om det. Selvsagt er det deilig å begynne å jobbe igjen. Jeg har ikke jobbet på 17 måneder. Jeg gleder meg til å føle meg nyttig igjen, men jeg ser IKKE frem til å være borte fra Charlotte mer enn 8 timer om dagen. Jeg har vært hos henne hver dag, hver time siden hun ble født, nesten uten unntak. Det blir den tøffeste delen. Heldigvis er jobben så nære hjemme at jeg ikke vil kaste bort masse tid på å reise. Det er bare 10 minutters gange unna.

Ny bolig for Beppe
Jeg flyttet Beppe over i nytt bur i går. Vi har et problem med skriingen hans. Han har skreket hele tiden og slutter bare når vi dekker til buret hans med et teppe. Vi hadde et bur til overs og jeg flyttet han og tingene hans over i dette i går. Kanskje han vil trives og brytes ut av mønsteret i et nytt miljø. Så langt ser det ut til å hjelpe. Nå skriker han bare hvis han hører oss, men ikke ser oss og det er jo ganske forståelig. Det er klart han vil være der tingene skjer. Tidligere skrek han bare for å skrike, virket det som.