Job hunt
I have applied for a job today. I have been quite down lately because what I want to work with requires a lot more documented knowledge than I have. It seems noone is willing to hire somone that is mostly self learned. But the qualifications listed in this job ad was a good mix of what I have formal knowledge of and what I have learned by myself. And the best of all was that they don’t have an absolute demand of “hundreds of” certifications. I phoned the IT manager and asked about the job and it sounds just like the job I want. Actually it seems a bit like the job I had the last half of the 90ies. The job I loved and have regretted to quit a lot of times. They wanted the applications before May 15, so I hope to hear from them quite soon.
I am beginning to worry a bit about what I am about to do from july when the leave is out and therefore my income too. So I have decided to apply for at least one job each day until I get one. But I hope that won’t be necessary for very long.
Jeg har søkt på en jobb i dag. Jeg har vært litt “neffor” i det siste fordi det jeg har lyst til å jobbe med krever mye mer dokumentert kunnskap enn det jeg har. Det er ut til at ingen er villige til å ansette noen som er hovedsaklig selvlært. Men kvalifikasjonene til jobben jeg søkte på i dag var en god blanding av det jeg har solid formell kompetanse på og det jeg har lært meg selv opp gjennom årene. Det beste av alt var at de ikke krevde at man har “hundrevis av” sertifiseringer. Jeg ringte IT-sjefen der og spurte litt om jobben og det høres ut som akkurat den jobben jeg ønsker meg. Det ligner faktisk litt på jobben jeg hadde på slutten av 90-tallet. Den jobben jeg elsket og stortrivdes i og mange ganger har angret på at jeg sluttet i. Søknadsfristen var allerede 15. mai, så jeg håper å høre fra dem snart. Jo fortere ut i jobb, jo bedre er det.
Jeg har begynt å bekymre meg sånn smått om hva jeg skal gjøre fra juli av når permisjonen går ut og inntekta mi forsvinner. Så jeg har bestemt meg for å søke på minst én jobb hver dag frem til jeg får en jeg kan leve i. Men jeg håper ikke det vil være nødvendig å gjøre det så veldig lenge.