Roffes blogg

Begynner å bli lenge siden jeg skrev noe her, nå. Har egentlig ingen god forklaring på hvorfor jeg ikke har skrevet. Det har vært masse å skrive om, men jeg har liksom ikke fått ro på meg til å sette meg ned. Men nå er ting stille og rolig rundt meg, så nå kan jeg få skriblet litt.

For to og en halv uke siden dro familien min på ferie. De var hjemom ett par dager og dro av gårde igjen. Det å være alene de to ukene var noe av det verste jeg noen gang har vært med på. Tiden sneglet seg av gårde og savnet etter kone og barn ble bare altfor stort. Det tøffeste var å ikke kunne dulle med Charlotte. Det beste jeg vet er når hun sovner med et smil på fanget mitt. Det er bare så ufattelig deilig og avslappende når det skjer.

Når de kom hjem var de syke. Charlotte har “den fjerde barnesykdommen”, eller det blir vel mer riktig å si at hun hadde den. Så jeg har vært hjemme og tatt meg av folket, men nå begynner ting å bli bedre, så jeg tenker jeg begynner å jobbe igjen på onsdag. Forresten innmari dumt å være så lenge borte fra jobben, men familien har trengt meg. Får heller jobbe noen ekstra timer for å ta igjen alt jeg ikke har fått gjort.

Ellers så går ting i en ganske vant rutine nå. Stå opp, dra på jobb, komme hjem, slappe av, sove og så på’n igjen. Veldig lite avviker fra det på ukedagene og helgene har vært ganske rolige fordi jeg trenger dem til å slappe av. Men jeg merker at det går bedre og bedre og at jeg begynner å få inn rutina i kroppen. Det eneste som skal forandres nå er at jeg skal prøve å jobbe litt senere. Det er umenneskelig å stå opp kl. 0445 for å dra på jobb. Når jeg da kommer hjem i 1830-tiden er jeg så utkjørt at jeg bare må legge meg og sove en time eller to. Har tenkt å prøve å ta et tog halvannen time senere. Da passer skjemaet bedre slik at jeg får kommet hjem bare en time senere enn nå. Håpet er at jeg slipper å blunde da jeg kommer hjem og heller være litt mer tilsnakkelig frem til sengetid. Jeg må bare innse at jeg er avhengig av å ha kona ved siden av meg for å sove og jeg kan ikke forlange at hun skal begynne å legge seg kl. 22. Vil fortelle hvordan det går i en senere bloggings.

Things have fallen into place the last days. Since I lost my previous job I have spent a lot of time worrying of what would happen when the money stopped coming in. That would have happened July 4th. My friends and family has always meant that I always land on my feet and it seems they are correct again.

I must admit that the last year has been ekstremely rough. I lost my job, wifey was so sick during the pregnancy that she flunked the first year of school and had to repeat it, this has cost us a lot in student loans. In addition she almost got killed by a screwup in a routine surgery. The money I got from staying home with Charlotte was way less than my salary and we started running behind on our bills. And I guess I could find more bad things about the last year, but I don’t care to dig more in that mud.

The last year has also been the best of my life, simply because we got Charlotte. She is the only “thing” that has kept me going. Without her I don’t even want to think about how our lifes would have been now. When I have been at my lowest it has only taken a smile from her to pick me up. She is such a precious little girl and I don’t have words of how much I love her.

Now everything is pointing in the right direction again. The cash flow is starting up again, wifey has passed her first exam and I bet she’ll ace the rest of them too, the family is mainly healthy and we all seem happy and content. So things are good now. I am so looking forward to the times ahead.

Ting har falt på plass de siste dagene. Siden jeg mistet min forrige jobb har jeg tenkt mye på hva som ville skje når pengene sluttet å komme inn. Det ville ha skjedd 4. juli. Mine venner og familie har alltid ment at jeg pleier å lande trygt på beina og det ser ut til at de får rett igjen.

Nå peker alt i riktig retning igjen. Pengene begynner å strømme inn igjen, kona har klart sin første eksamen fint og jeg regner med at hun får kjempe-karakterer på de resterende også, familien er ved god helse og alle virker glade og fornøyde. Så ting er bra nå. Jeg gleder meg så masse til tiden som kommer.