Det var det med blogging, da
I dag har jeg en liten pustepause. Livet er ufattelig hektisk. Jeg har en spennende jobb som krever mye. I tillegg er vi en familie på 4 som jo har sine aktiviteter. Det blir ikke mye tid til å sette seg ned og blogge. Men nå har vi lånt bort C, kona sover og M er på skrekkfilmvisning hos ei venninne. Dermed er jeg den eneste bevisste personen i huset.
I dag har jeg kost meg med å fylle opp min nye dings og reisekamerat med musikk, video og bilder. Jeg kjøpte den nyeste mediespilleren fra Creative; Creative Zen. Den er helt fantastisk. Den kan vise video, den er en musikkspiller, den er en fotofremviser og den er en radio. Også er den så liten og søt. Den er ikke større enn kredittkort i flate og omtrent like tykk som 4-5 stablede kort og veier beskjedne 65 gram. Her er et bilde av den:

Les mer om spilleren her.
Ellers så har tiden siden Dublin gått omtrent som dette: Jobbe, ferie, Kristiansand, jobbe, jobbe, jobbe, jobbe, Jobbe i Barcelona, fridager i Barcelona, jobbe, bursdagsfeiring for C, vært hos dyrlegen med bikkja[1], jobbet og så endelig dagen i dag, da. Det pusterommet jeg har lengtet etter LENGE kom endelig. For første gang på lenge tror jeg jeg kommer til å komme på jobb noenlunde uthvilt i morgen. Kanskje jeg får kommet meg a jour med diverse ting. Komme meg foran arbeidsoppgavene i stedet for å bli trukket etter dem.
Men nå har jeg vel oppsummert tiden siden Dublin ganske greit, tror jeg. Det har skjedd MASSE, men likevel ikke noe særlig spennende. I hvertfall ikke så spennende at det er verdt å skrive om.
Jeg synes det er ålreit å skrive i bloggen, så jeg bør egentlig gjøre det oftere enn jeg gjør. Men så var det denne tidsklemma, da. Der blir nok blogging skviset ut.