Roffes blogg

Jeg trenger å gå ned i vekt. Det vet alle som ser meg. Men så var det den fordømte badevekta. Den har vært så skummel siden sist jeg gikk på den i mai 2005 at jeg har brukt den som unnskyldning for å ikke prøve å gå ned i vekt. Jeg har hele tiden vært sikker på at jeg har gått så mye opp i vekt at vekta ville sukke tungt og dø på seg.

Så har det seg slik at jeg endelig har fått bestilt time hos legen for å snakke om vekttap og finne en god måte som fungerer sammen med livet ellers. Så i kveld tenkte jeg at jeg skulle gå på vekta. Skal jeg snakke slanking med legen så bør jeg vite hvor mye jeg veier.

Så viser det seg da at det å begynne å jobbe har vært en slankekur i seg selv. Hverdagsaktiviteten har tydeligivis hjulpet på, for vekta viste 3 kilo mindre enn i mai. Jeg var sikker på at jeg hadde gått opp minst 10 kilo siden mai. Dermed var vekta faktisk 13 kilo mindre enn jeg fryktet. Dvs, jeg fryktet det ikke. Jeg hadde ikke tatt det så tungt hvis vektoppgangen hadde vært 10 kilo eller mindre. Sånn siden jeg forventet det, liksom.

I dag har jeg, som blogget om tidligere i dag, syklet til buss-terminalen i Fredrikstad og hjem igjen. Det blir til sammen 16 km. Denne turen har jeg som mål å få gjennomført hver dag jeg reiser til Oslo, dvs 4 dager pr. uke. Etterhvert har jeg planer om å kanskje utvide antallet kilometer. I hvertfall på hjemveien.

Nei, dette var gledelig og helt ufattelig deilig. Nå gleder jeg meg til legebesøk i morgen.