Protected: C&B
Er i ferd med å kræsje helt. Kan bruke alle metaforene; står på kanten av stupet, tikkende bombe, sprø som en sild, utbrent, deprimert, klar for innleggelse.
Føler at jeg ikke har noen som er i stand til å fakke meg heller. Jeg føler jeg bare må fortsette i denne rutina til jeg enten dævver av hjerteinfarkt, blir lagt inn på veum eller at andre ting stopper opp for meg. Har ingen utvei. Jeg sover knapt, klarer ikke å hvile og har et reaksjonsmønster jeg ikke helt har kontroll over selv.
HJELP!