Roffes blogg

I dag har det vært en veldig viktig dag på jobb. Så jeg MÅTTE på jobb i dag for enhver pris. Så jeg tok den sedvanlige bussen hjemmefra til togstasjonen. Da jeg gikk på bussen hjemme var det 3 kuldegrader og det snødde. I løpet av de 20 minuttene bussen brukte til holdeplassen ved togstasjonen hadde været snudd. Da var det rett over 0 grader og regn. Deilig underkjølt regn.

Dette hadde dog ikke jeg lagt merke til, så jeg trippet ut av bussen slik jeg pleier å gjøre men i motsetning til hva som pleier å skje så stoppet ikke foten da den traff bakken. Kroppen min helt ned til høyre kne forsvant rett ned i retning tyngdekraften. Fra kneet og ned sklei ting ut i 90 graders vinkel. Det føltes i hvertfall slik. Underlaget var 2 cm hard is med et tynt lag vann på toppen. Dermed lå jeg på bakken og kavet med venstre bein og ryggsekk kilt fast under bussen og høyre bein i en heller unaturlig vinkel i forhold til kroppen.

Jeg klarte på et vis å komme meg på beina og inn på benken i buss-skuret. Det må ha vært et ufattelig komisk syn for forbipasserende bilister. Smerten i kneet var likevel intens, men etter et par minutters bøy og tøy kjentes det ikke så verst ut og jeg fikk sklidd meg av gårde til toget.

Så nå sitter jeg her da. På toget på vei hjem med et kne som værker som et hælvete og knapt nok kan bøyes noen vei uten at det kjennes som om noen holder på å sage foten min av med ei sløv sag. Heldigvis er legevakta 100 meter unna togstasjonen i Fredrikstad. Jeg tror jeg skal stikke innom der på vei hjem.