Roffes blogg

Preget av en overtidssprengt lønnskonto tok jeg en shoppingrunde på vei hjem. I posene mine endte plata med Hyllest til Jokke. I løpet av kvelden ble alle de 50 låtene overført til ogg-spilleren min og nå sitter jeg her på toget og lytter på de ymse tolkingene av Jokke sine sanger.

Da The Cumshots dro i gang Øl reiste hårene seg på armene. Ikke nødvendigvis på grunn av kvaliteten på tolkingen men på grunn av minnene.

Gjennom hele studietiden min, alle 4 årene, var Jokke fast og eneste musikalske inventar på vorspiel og nachspiel. De to årene jeg var DJ på studentkroene sørget jeg også for å få inn litt Jokke på det som var mellom vor og nach. Slik ble det til at at Jokke ble en ufattelig stor del av min første voksenhet. Hjemme hos muttern og fattern var både alkohol, festing og norsk rock fjernt fra mitt liv. Da jeg flyttet fra Fredrikstad til Rena for å begynne på studentlivet var Jokke, hjemmelaget øl og andreårs-studenter det første som møtte meg faktisk bare 10 minutter etter at foreldrene mine hadde satt kursen sydover. De skulle bare visst hva de droppet meg av i :).

Så gikk studietiden da, med Jokke, øl og eksamener. Jeg forbinder ufattelig mange minner, både positive og negative, med Jokke & Valentinerne. Det største var i 1994. Da var jeg med i kroutvalget og i student-uka i februar hadde vi klart å få Jokke og valentinerne, da bestående av May-Iren og Petter (Pogo), til å holde konsert og jeg meldte meg selvsagt frivillig til å jobbe den kvelden i håp om å få møtt helten(e) min(e). Jokke var overraskende edru under konserten og etter å ha sjauet ut utstyret etter konserten tok jeg med meg “Alt kan repeteres”-albumet inn på bakrommet i håp om å få det signert. Sammen med et par-tre andre stod jeg der, da. Ikke bare fikk vi signert platene våre, men vi fikk trykket deres klamme hender og ble faktisk invitert til å drikke noen øl sammen med dem. Det var en STOR kveld. Morgenen etter våknet jeg fyllesjuk for første gang, med ketsjup på skjorta, sennep i rævva og lykkeligere enn noen gang før.

Jokke var stor. Det er så ufattelig trist at det aldri vil komme flere låter av hans kaliber. Hyllest-plata er interessant og trigger masse minner og følelser i meg etter hvert som rare, vakre, spesielle og dårlige tolkinger av låtene hans kommer i lurarna.

Jeg savner Jokke så ufattelig masse. Håper du har det bra der du er nå, helten min.