Roffes blogg

På torsdag reiser familien min på ferie. Det blir i praksis 2 ukerr alene hjemme. Gruer meg noe sinnsykt. Har blitt vant til og glad i å komme hjem til det yrende livet med barn, kone og dyr. Jeg prøvde å komme meg tidlig fra jobb i dag. Det gikk som vanlig ikke. Men jeg har i det minste fått innvilget hjemmekontor i morgen. Da får jeg tilbragt en del tid sammen med familien. Sparer masse reisetid og kan susse barn og kone akkurat når jeg vil.

Det å begynne å jobbe igjen etter å ha gått hjemme hos familien så lenge som jeg har gjort er noe av det vanskeligste jeg har gjort noensinne. Savnet etter familien er fremdeles veldig stort. Men alt blir en vane, sa reven da han ble flådd. Kona har ikke helse til å jobbe og trygdesystemet er uaktuelt. Dermed må mann jobbe. Så lenge jobben er så morsom og spennende som den jeg har nå går det greit også. Dagene går uhyggelig fort og jeg har heldigvis ikke tid til å savne familien mens jeg jobber. Det er forbeholdt togturene.
Har også begynt å jobbe litt på toget, så da går togturen fort også. Jeg jobber på vei hjem, altså. Togturen til jobb har blitt en velkommen morgenblund. I går sovnet jeg før toget forlot stasjonen og bråvåknet på Oslo S. Ganske behagelig, egentlig.

Ellers så har fruen bursdag i dag. Bursdagspresangen fikk hun for en drøy måned siden som en kombinasjon av bryllupsdags- og bursdags-gave. Nå er jeg på vei hjem for å spise bursdagskake og kose med kona og gjester.

GRATULERER MED DAGEN, MAGGIE.