Roffes blogg

I do not have the time and energy to blog in two languages. From now on I only blog in norwegian.

Jeg har ikke tid og energi til å skrive på to språk her lenger, så fra nå av blir det norsk only. Får se om jeg orker å oversette templaten etter hvert slik at bloggen blir heilnorsk.

I dag måtte jeg gå tidlig hjem fra jobben. I tillegg kom jeg sent på jobb. Dagen i dag har i det hele tatt vært ganske kjip. Jeg begynte med å våkne av meg selv kl. 0639. Alarmen på telefonen min skulle ha vekket meg kl. 0500. For å komme på jobb til en fornuftig tid må jeg ta en buss som går rett utenfor huset mitt kl. 0655. Jeg rakk å dusje og ta på meg rent tøy.

Det jeg helt glemte å sjekke før jeg dro var hvordan det stod til med meg selv. Da jeg satt på toget føltes det som om jeg hadde en stor dolk i magen. Neste sekund kjente jeg et hode som holdt på å eksplodere. Hadde en hodepine jeg aldri har følt maken til. Alt fra skuldrene og opp føltes som et gedigent åpent sår. Smertestillende hjalp heller ikke. Men jeg måtte på jobb i dag. Skulle få opplæring i noe før opplæreren skulle ta sommerferie.

Toget ankom Oslo 3 minutter etter ruteavgang, noe som betyr at jeg må løpe som besatt for å nå t-banen. Siden jeg allerede var halvannen time for sent ute valgte jeg, i motsetning til vanlig, å løpe. Det gjorde ikke akkurat magevondten og hodepinen bedre. Da jeg kom på jobb kunne jeg ikke se klart og magen føltes som en fotball etter ordinær tid, ekstraomganger og straffespark-konkurranse. Etter en tur på et lite rom ble heldigvis magen bedre, men hodet ble bare verre og verre. Jeg fikset et par ting som hang igjen fra i går og fikk den planlagte opplæringen. Da jeg var ferdig med det fant jeg ut at min tilstedeværelse ikke ville være noen til nytte og dro hjem. På vei hjem dro jeg innom et apotek og kjøpte ibux. Det pleier å virke bedre enn paracetamol-preparater og denne gangen var intet unntak. 800 mg ibuprofen gjorde nytten. I en drøy halvannen time. Men da var jeg heldigvis hjemme og kunne legge meg til å slappe av. Nå er hodet meget bedre og jeg har det egentlig ganske ok.

Ellers så har jeg kost meg med den nye, fine telefonen min i det siste. Mobilt “Bredbånd” er fabelaktig morsomt. I tillegg så kan jeg se tv på mobilen, så jeg har fått sett innspurtene av Le Tour de France. Ganske ufattelig kult. Imponerende at 3G faktisk fungerer tilfredsstillende. Litt volum-testing har vist at jeg får overføringshastigheter mot internett på mellom 16 og 20 kB/sec. Dvs en hastighet på 128-208 kbit/sec, noe som gjen er dobbel til firedobbel isdn-hastighet. Ganske kult. Ikke er det overvettes dyrt heller. Det er et tak på 30 kroner om dagen. Det eneste som bekymrer meg er at Telenor har en disclaimer på siden sin som sier at de kan oppheve det taket når de ønsker uten å informere om det. Tror jeg skal få en vane å gå inn der og sjekke innimellom.
Så det er det livet mitt har bestått av i det siste: tog, togsurfing, tour de france og jobbing. Av andre ting å oppsummere så kan jeg nevne at Charlotte har fått en tann og hun står uten å holde seg fast. I tillegg er hun veldig sutrete om dagene. Det virker som om hun savner meg når jeg er så mye borte, for hun blir sitt “gamle” jeg med en gang jeg kommer hjem fra jobben. Håper hun venner seg til dette etter hvert, for det er ingen utsikter til at jeg blir mer hjemme de neste årene.