Denne uken som har gått har vært hektisk. I forrige uke fikk vi vite at mormor var kommet på sykehuset med hjertestans. Det viste seg å være et mindre hjerteinfarkt. Mormor er lam i venstre side etter et hjerneslag for 14 år siden. Den siste tiden har hun vist tegn på å bli mye dårligere, og mamma var redd for at dette betydde slutten. Hun MÅTTE nedover og sjekke hvordan ting egentlig var.

Tirsdag gikk turen raka vegen sørover. Mamma, jeg, og mine to søte, snille jenter. Vi kom ned til en  lett forvirret, men glad mormor. Hun synes det var koselig med besøk, men skjønte ikke hvorfor vi ville komme. Hun bare satt der, liksom. Vi fant fort ut at hun er mye redusert. Hun har dager hun ikke husker, hun gjentar mange av de samme historiene, og det er stort sett bare historier fra før krigen som kommer frem. Hun husker ikke ting som har vært relativt traumatisk for henne de siste årene, som f.eks. at et av hennes oldebarn veltet rullestolen med henne oppi. Oldebarnet endte på legevakten, for de var redd for at brystbenet var brukket etter å ha fått ett stk. oldemor og ett stk. rullestol over seg. Vanligvis når vi kommer med barn til mormor pleier hun å si: “Vær forsiktig nå, jeg husker at ……” Men ikke denne gangen.

Mamma fikk snakket med pleierene og de som har ansvaret for at hun har det bra der hun bor, og ble enig med dem at de skal gi henne tablettene hennes 3 ganger pr dag, samt at de skal sørge for at hun får spist. De skal handle inn mat for henne, og også bestille middag 1-2 ganger pr. uke. Vi har også instruert mormor til å ringe oftere på dem hvis hun blir sliten eller trenger noen form for hjelp. Og vi har bedt dem om å ta henne opp hver dag, om ikke annet enn for en time, slik at hun ikke blir sengeliggende. Så håper vi at mormor blir bedre, og har mange gode år fremfor seg. Kanskje hun også får oppleve sitt 20. oldebarn? (Ikke at jeg vet om noen som har noe på gang nå, men det er enda 3-4 av fetterene mine som ikke har begynt å lage barn, så de må vel starte snart. De har runda 20 alle sammen, tror jeg *hehe* ).

Ellers har Hubbien tatt seg ferie i vinterferien. Det er jo koselig. Kanskje vi får ordnet litt her hjemme, sånn, ehmm.. nei.. kanskje ikke. Kanskje det bare blir til at vi koser oss og nyter at det er februar og 6 plussgrader og klart vær!

Nå skal jeg i alle fall legge meg og se litt mer CSI. Er nyhekta.

Okay.. så har jeg blitt hektet på handarbeid. Jeg hekler og strikker og broderer. Nå skal jeg også starte å legge ut her når jeg er ferdig med ting, slik at jeg selv kan se hva jeg har gjort, og selvfølgelig slik at andre kan skue kunstverket! *høhø*

Dette er det jeg har laget så langt:

Lue til C i bomull

Foran:

Bak:

Lue til meg selv i Alpakka ull

Muligens lue til kusine J i bomull

Lue til f.eks. salgs eller noe i bomull

Fra siden:

Forfra:

Har laget to luer til, en til C og en til M, samt en jakke til C.

Jeg sitter her og skriver inn hvilke bøker jeg har lest i 2008. Til nå har jeg lest 17 bøker og ca. 5000 sider. Jeg har en oversikt som viser hvor mange bøker jeg totalt har lest (jeg må samle på dette, ellers har jeg glemt hvilke bøker jeg har lest helt til jeg kommer hjem og begynner å lese dem. Er jo ikke noe vits å låne samme bok to ganger!?!). I 2006, 2007 og frem til nå i 2008 har jeg lest 143 bøker, og av disse er 51 husmor’pårn’ (sånne bøker som man leser ut på en kveld som bare er kliss og nussing og happy ending). I 2007 leste jeg bare 15 ‘pårn’bøker, og hittil i år har jeg lest 9. Resten ble lest i2006. Jeg er ganske stolt av meg selv, for da jeg var en liten pike likte jeg ikke å lese bøker. Jeg er blitt en skikkelig lesehest i det siste.

Når det gjelder antall sider lest, så er det jo veldig artig med bøker som Harry Potter og Stieg Larssons bøker, for der har man nesten 1000 sider i en bok. De er så spennende at man ikke klarer å legge dem fra seg heller. Men siden Stieg ikke er blant oss lenger, så kommer det ikke flere perler fra han! *LIVET ER URETTFERDIG!!!*

Når jeg ikke leser, prøver jeg å holde meg våken. Jeg sover dårlig om nattan. Dvs. enten så sover jeg ikke i det hele tatt, eller så har jeg mareritt. I natt ble jeg så sint at jeg omtrent begynte å banke opp Hubbien. Ikke fordi han hadde gjort noe galt, men jeg drømte så stygt, men SOV, og jeg ble så sint at jeg holdt på å la det gå ut over han. Heldigvis klarte jeg å la være med det, for jeg tror jeg hadde vært et hode kortere hvis jeg hadde hevet meg over han og prøvd å banke han opp mens han sov. *hihi*

Denne uken har C vært i barnehagen hver dag. Det er jeg stolt over, for det er noen dager hvor vi begge er så trøtte at det er lett å la henne svinse rundt her hjemme hele dagen. Hun har veldig godt av å gå i barnehagen og bli tøffet opp litt. Jeg har ikke vært så flink til å være våken på formiddagen, men jeg prøver så godt jeg kan. I forrige uke lærte jeg meg å bruke Adobe InDesign bare for å slippe å sovne. Denne uken har jeg ikke klart det, for jeg har vært alt for trøtt. Jeg hater søvnproblemene mine, for det er ingen enkel løsning, selvom det tilsynelatende bare skulle være å la være å sove på dagen. DET HJELPER IKKE!!!!!! *stønn*

Dvs. hvis jeg ikke sover på dagen, men bare sover noen timer hver natt går det en uke, så faller jeg i koma og er utilsnakkelig i nærmere en uke. Men det er først etter at jeg har kastet opp og vrengt meg av vondter over alt. Det vil stort sett si at jeg da faller i utmattelseskoma. For å kunne fungere for familien sånn nogenlunde hele tiden, blir løsningen å sove når man sovner og være våken når man våkner. Hvis ikke dette gir seg snart, så skal jeg begynne å bli flinkere til å stå opp og rydde i huset om natta’n. Kan liksom ikke støvsuge og sånn, men det går ann å rydde og moppe.

Jaja.. får vel gi meg over til de mørke makter igjen. Eller.. hmm.. kanskje jeg skulle gjøre ferdig kunngjøringen. Ja… ehm.. nei.. ehm.. jo… ehm… *Hei, det er jeg som er Vingle Petter*