I dag har vi vært i Dyreparken. Vi gikk en litt anderledes rute i år enn det vi pleier å gjøre, så vi startet i Afrika-avdelingen. De har fått løver og gjort om barnas seter slik at det var en del av afrika-avdelingen. Det var kjempefint for barn å løpe rundt der og kose med geiter og se på griser og esler. Det var også masse benker som man kunne sette seg ned på i skyggen.

Vi tok ting helt easy og så på det vi ville se på. Vi tok med oss C inn i tåkeskogen, og det synes hun var knallgøy. Vi gikk også inn i apeskogen og så på ‘Pippi Langstrømpe’-apene. De kommer jo helt opptil når man er inni der. Fikk tatt masse flotte bilder derfra.

Hubbie og C dro til bassenget da vi kom hjem til hytta igjen. Jeg måtte ta meg en time-out. Calvin var sammen med meg. Han hadde tydeligvis skapt bekymring hos noen naboer, for da vi var i dyreparken ringte de herfra og spurte om han hadde det han trengte. Det var ikke noe problem at han stod å bjeffet så lenge han hadde vann og mat. *hehe* Det hadde han, så da fikk han bare forsette med bråket. Han sov da vi kom hjem.

I kveld grillet vi litt og kvelden er blitt brukt til å få C til å sove. Hun er ikke noe god til å sove borte. *sukk* Og nå skal vi snart legge oss også.

Siden Hubbie ikke har hatt noe ferie sammen med familien tok vi oss en akuttur til Kr.sand. Vi fikk oss hytteplass på Åros, så her sitter jeg og surfer på nettet. Men nå må jeg nok trå til og få Grynet til å sove. *blæh*

Dag 22:

Vi stod opp og pakket alle koffertene inni bilen. Samtlige kofferter var veid og nøye pakket, men vi var allikevel spente på hvor vidt vi kom til å slippe å betale overvekt. Alle 12 koffertene veide mellom 20 og 25 kg. Vi kjørte avgårde for å finne det siste stedet vi skulle spise i USA. IHOP hadde jeg lyst å spise på, så etter 15-20 minutter fant vi en IHOP, så da ble det pannekaker til frokost for oss. M spiste T-bone m/egg og pannekaker bare for å være sikker. *hehe*

Vi brukte angitt tid, 1,5 time, til flyplassen og fant greit frem til der vi skulle levere leiebilen. Den ble levert og vi tuslet oss opp til bussen til flyplassen. Vi fant ut at vi skulle til terminal D eller noe i den duren og på bussen stod det hvilken terminal den skulle til. Baggasjen ble lempet inn, og fremme ved terminalen ble det funnet frem en mann som hjalp oss med å ta baggasjen inn til innsjekking. Alt ble veid og funnet godkjent! YAY!!! Jeg er konge til å pakke!!! Null kilo overvekt!! Til og med håndbaggasjen ble godkjent, selvom noen kolli veide 10-12 kg. Totalen ble uansett under 48 kg. Når det problemet var ute av veien var det jo bare å slappe av.

Vi tasset opp og fant ut hvor flyet skulle dra fra og ventet. Det ble en times venting før vi fikk gå ombord. Vel ombord ble vi vist til plassene som var behagelig plassert forrerst på økonomiklassen. Masse benplass til 3 av oss, da, ja! C sovnet før vi hadde tatt av og sov til middagen ble servert. Deretter holdt hun det gående en liten stund, før vi til slutt fikk overbevist henne at det var natt og at hun måtte sove. Det faktum at vi reiste fra Houston halv fire, og at klokken da bare var halv ni var det ingen som gadd fortelle henne. Flyturen over tok 10 timer tror jeg. Eller 9. Lenge var det i alle fall!!

Vel fremme i Frankfurt kom vi oss til gaten som vi hadde oppgitt på billettene våre. Noe som viste seg å være feil gate, så vi måtte skyndte oss for å rekke flyet, selvom vi hadde kommet nesten 2 timer før det skulle gå. Vel fremme med riktig gate fant jeg ut at vi var plassert i hytt og gevær. C og jeg skulle egentlig sitte 9 rader unna hverandre!! YEAH! Liksom at man får en 2,5 åring til å sitte alene på flyet! På flyet fikk jeg byttet plass slik at jeg fikk sitte ved siden av henne, og en snill dame byttet med M så hun også fikk sitte ved oss. Mamma og pappa og TS var plassert all over the place, men turen fra Frankfurt til Norge tok knappe 2 timer.

Åh, så deilig det var å lande på norsk jord!!

All baggasjen ble hentet, og vi fant ut at vi skulle prøve å rekke 10 over ett bussen. Jeg ble så stresset av det at jeg ikke fikk gått innom taxfree shoppen. Jeg som skulle se etter omformer fra am. til norsk stikkontakt! Vel ute traff vi på Hubbie og mamman til TS (og lillesøsteren og stefaren). Det var kjempedeilig å se Hubbie igjen!!!!!

I Houston fikk jeg forresten vite av Hubbie at han hadde tatt en tattis som en bryllupsgave til meg. Han var livredd for at jeg skulle reagere negativt, men jeg synes det hørtes kult ut. Jeg måtte jo finne ut hvordan den så ut og her var det jeg så:

Sååååååååååååå kuuuuuuuuuul!!! Han skal lage en strek til for hvert år vi har vært gift. Jeg gledet meg jo villt til å se den Live, dah, så da vi kom til Gardermoen forlangte jeg å se den nesten før vi hadde kysset og klemmet. Den så jo bare så vond ut!! Han har lidd for å merke seg med meg for evig. Synes det var kjemperomantisk, jeg, altså!!

Forøvrig rakk vi bussen til Moss, og underveis ringte pappa etter maxitaxi. Den stod der da vi kom til Moss. Baggasjen vår ble pillt ut av bussen, og halvveis gjennom alt stuffet kommer det fra sjåføren: “Mange skryter på seg mange kofferter, men dere har i alle fall ikke gjort det!!” *hehe* Det var jo bare.. *hmm* *telle* 16 kofferter totalt med smått og stort. *hehe*

Neste hinder på veien hjem var å få koffertene våre hjem til Fredrikstad. Vi pakket ut mamma og pappas stuff i Moss, og så var det å lempe 2 kofferter på taket, en ved føttene til C, 2 mellom M og C og 5 kofferter i bagasjesetet. 10 kofferter på 3 mennesker er vel ikke så mye?! *hæhæ* Hubbie lurte på om vi hadde kjøpt hele USA! *hæhæ* Dumt spm. Klart vi hadde det!

Velvel.. vi kom oss nå hjem til Fredrikstad, og fikk bagasjen inn. Jeg pakket ut litt der og da for å vise og for å gi gaver. Jeg var så sliten at da klokken nærmet seg 21 måtte jeg gi opp. Da måtte jeg bare legge meg og sovnet før jeg traff puta omtrent.

Jeg sov til klokken 10 i dag, spiste brød (eller altså.. det var pølsebrød, men i søvne så de ut som de brødbollene som S-I hadde, liksom) med sjokade på, og halv tolv måtte jeg gi opp. Jeg la meg igjen og sov en times tid. Klokken ett kjørte vi C over til svigers for at de skulle få kost litt med henne før de drar på ferie.

Derfra dro Hubbie og jeg til farmor. Mamma og pappa fortalte at hun hadde blitt verre de siste 3 ukene, så jeg måtte besøke henne. Det var et trist syn. Det lyste fortvilelse ut av øynene hennes, men hun klarer ikke å snakke. Hun tviholdt i hånden min og ville ikke at jeg skulle gå før jeg forsikret henne om at jeg kommer tilbake i morgen. Vi ble ikke lenge, for hun orker nesten ingenting. I det vi gikk kom en sykepleier for å prøve å gi henne litt å drikke. Hun sliter med at hun kaster opp alt hun får i seg. Hun er blitt kjempetynn og ligger mest bare i fosterstilling. Hun som alltid har vært en så sterk og oppegående person. Altså oppegående bokstaveligtalt!! Når folk har vært samlet har hun laget mat og sørget for at alle har det bra. Hun har nesten ikke pleid å sitte ned i det hele tatt. Nå orker hun ikke å sitte opp i sengen en gang. Hun orker heller ikke å ha besøk av noen andre en nærmeste familie.

Etter å ha vært hos farmor dro til mamma og pappa en tur. Derfra gikk turen på jakt etter omformer fra am. til norsk kontakt. Det endte opp med at vi dro tilbake til mamma og pappa og kidnappet den pappa hadde. Da vi dro derfra i 18-tiden ringte M og spurte hvor vi var. Hun lurte også på hvor mye klokken var. Da Hubbie sa den var 6 trodde hun han mente om morgenen, men den gang ei! Hun klarte å sove i 21 timer i strekk!!

Nå skal jeg straks gå og legge meg igjen jeg, dah. C vil ikke legge seg, men er supertrøtt. M vet jeg ikke hva gjør. Jet-Lag er ikke bare å være trøtt, altså. Jeg opplever det som å ha skikkelig influensa! Vondt i hele kroppen, i tillegg til at øynene ikke klarer å holde seg oppe! Håper det går fort over!

Så snart vi hadde våknet pakket vi sammen sakene våre og dro videre mot Dallas. Jeg ble vekket av en gresshoppe som gikk på meg i dag, så jeg var LYSvåken!

Etter en drøy time med kjøring måtte vi ha frokost. Den ble inntatt på et lite sted som hadde en  SubWay. Så dro vi videre. Vi ble enige om at vi skulle dra til JFK memorial i Dallas.

Det virket som en relativt umulig oppgave å finne frem i Dallas helt til vi kom dit. Dallas downtown var kjempeoversiktelig. Eller i alle fall der vi skulle. Vi fant rett frem til JFK M. og måtte bare kjøre en runde rundt kvartalet for å finne parkeringsplass. Vi gikk ut og tok bilder og leste litt, men kom oss fort tilbake til bilen, for det var 40 grader + ute! *puh*

På vei ut av Dallas fant vi ut at vi skulle kjøre slik at vi bare var en drøy time fra flyplassen. Så her er vi. Jeg er ikke klar over hva det heter her, for jeg sov den siste timen før vi stoppet. Men her er det i alle fall et motell med basseng som jentene har svømt i, samt at vi har vært ute og spist på Church’s chicken og hatt dessert på McDonald’s. Motellet her heter *lete litt rundt* CareFree Inn. Nå skal jeg gå og legge meg hvert øyeblikk selvom klokken bare er halv åtte. Jeg er supertrøtt!!

Dagen for avreise. Ble vekket med at mamma sa at i hadde en koffert for mye. *iiik* Jaja.. all baggasje ble hevet inn i bilen og det ble sagt farvel til familien. Det ble masse tårer og klemmer og løfter om at vi snart sees igjen. I ettertid fikk vi vite at det tok en halv time før barna hadde sluttet å gråte. Vi satte kursen for Abilene.

Turen dit gikk ganske bra. Vi hadde noen stopp, men kjørte lange strekninger om gangen. Da vi endelig var fremme hos L sine foreldre i Abilene var vi slitne og trøtte. Vi ble en kort halvtime før vi reiste videre. Vi fant oss et motell en drøy time utenfor Abilene. Ramana Ldt. het det.

Her ble jeg så utålmodig at jeg startet å pakke om kofferter. Jeg måtte fort gi meg, for C ville ikke sove. Vi ble enige om at vi skulle gjøre resten i morgen.

Det var med litt tungt hjerte jeg stod opp i dag. Den siste hele dagen vi er sammen med familien her i USA. Det har vært så koselig å ta del i hverdagen til de 3 herlige jentene til min bror og hans kone. Det har vært artig å se at de ligner masse på sine søskenbarn i Norge både i utseende og væremåte. Det har også vært artig å overvære leken mellom barn som ikke snakker samme språk. Det har gått forbausende bra. Det har vært lite eller ingen krangling og sutring blant barna i det hele tatt på de ukene vi har vært her, og vi bor veeeldig tett, så vi hadde forventet noe bråk i alle fall. Vel.. veldig tett har det jo ikke vært, for det er jo et flott hus med 4 soverom, spisestue og stue og uteplass. Ute har de ikke kunnet vært nevneverdig, men rett før solen går ned er det relativt behagelig. Bare 35 grader i skyggen. *hehe*

Men altså.. dagen i dag har jo gått med til pakking. Det er et ganske stort pusslespill å få med seg 12 kolli som alle veier under 20 kg + håndbagasje til alle. Pappa kjøpte en baggasjevekt slik at vi har fått fylt koffertene maksimalt. Det endte opp med at vi lånte en koffert av S-I og L, og mamma og pappa kjøpte en koffert til. Puha… håper det går greit å få stappet det siste ned i de 2 koffertene som fremdeles er åpne. Den ene er håndbaggasjen min og den andre er den 12. kofferten som kan sendes.

Vi dro ut og kjøpte noe som mamma trengte, samt det siste jeg følte at jeg trengte (noen våtservietter av typen Huggies og noen flasker som ikke lekker til C). I samme slengen kjøpte vi det vi trengte til å feire T sin bursdag. Hun blir 8 år 19. juli, så vi hadde lyst å ha en liten minifeiring i dag. Det ble kjøpt inn en Oreo-iskake og en Sjokolade-iskake. Iskakene jeg snakker om er ikke sånne iskaker som vi har i Norge, men sjokoladekaka (normal) med isfyll. Man tager altså en kake og baker i ovnen. Deler den i 3 og legger is mellom i steden for krem. JUMMY. Må prøve det hjemme med min kakeoppskrift også. *mmmm*

Jaja.. i alle fall. Bursdagen ble feiret og T fikk noen få gaver. De ‘ordentlige’ gavene kommer på bursdagen hennes, dah. Etterpå ble det til at barna lekte og koste seg mens vi voksne lå og sov. Mamma lå og dormet på sofa’n mens S-I og L var i sin seng og jeg hadde gjemt meg under M og C og min ‘dyne’.

Da vi våknet og fikk gnidd gørra ut av øya dro vi til Golden Corall for å spise. Det er da altså et sted som har buffet, spis så mye du vil, både av middag og dessert. De hadde Beef og Chicken-day, så det var en fyr som stod å stekte indrefillet mens man så på. Mmmm.. den var utrolig deilig. Også kunne man velge mellom pizza, potetmos, kylling i mange typer, kjøtt i mange typer, grønnsaker, salat, supper.. You name it! Til dessert ble det inntatt både kirsebærpai, brownies og is med fudge. Ikke alt var like godt, men det lot vi bare være med å spise.

På vei hjem stoppet vi innom Wal-Mart for å kjøpe betennelsesdempende til M og støttebandasje. Hun har fått senebetennelse i hånden sin igjen. Mamma kjøpte også den siste kofferten, og jeg kjøpte litt forskjellig av migrenemeds. Får se om de er noe effektive.

Kvelden har gått med til å sitte og se på lynene som flasher over Mexico og snakking. Vi er alle litt preget av at vi drar i morgen tidlig, men vi har kost oss. Jeg er kjempesuperglad for at jeg fikk muligheten til å bli med! Jeg har hatt det kjempetopp, både med familien og med shoppingen. *hehe* Også har det vært så deilig at vi har hatt en flott guide og sjåfør mens vi har vært her. L og S-I har tatt oss med på alle de stedene vi har hatt lyst å dra på. Taco Bell, KFC, Wal-Mart, GAP, J C Penney, Macy’s, Hobbylobby, Pizza Hut, Olive Garden, Golden Corall, ColdStone, Target, Kohls og Mervyns. Vi har jo vært flere steder, men dette er noen av de stedene vi ville være. Jeg fikk ikke vært i Mexico, men det er så mange mexicanere her, at jeg rett og slett ikke har merket noen forskjell. Rio Grande var ikke noe å ta bilde av heller, for det er jo bare ett bittelite gjørmehull igjen.

Nå skal jeg prøve å få lagt meg, slik at jeg kan ta meg av litt av kjøringen i morgen. Pappa har vært veldig dårlig mens vi har vært her, men han har ikke villet innrømme det. I dag kollapset han etter å ha prøvd å hjelpe S-I med plattingen på utsiden. Han fikk satt opp 2 stendere for å vise hvordan det skulle gjøres før han måtte kaste inn håndkle. Han dro til hotellet for å sove, og ble der i 2-3 timer! I morgen setter vi nesen mot Abilene og Dallas, så får vi se hvor langt vi kommer.

Til tross for at vi var sent oppe i natt, og at vi vekket halve slekten i forsøket på å være stille, sto vi tidlig opp. Dagen har gått med på å pakke og se om vi får plass til alt vi skal ha med oss. Vel… Det siste skal pakkes i morgen. Da må vi også pakke inn i bilen.

Etter å ha pakket litt og styret litt ble vi enige om at hele familien skulle reise til Olive Garden. S-I ville egentlig ikke i dag, fo rdet var så veldig lang ventetid. 40 minutter etter at vi kom ble vi fulgt til bordet. Vi fikk kjempegod service, og ungene var storfornøyde med makaroni and cheese. C kunne nok spist en hel porsjon selv, men hun og S delte. Det ble servert forretter med salat og brød, og pappa og jeg tok en minestronesuppe først. Middagen var absolutt utrolig nydelig.

Etter denne kulinariske opplevelsen dro mamma, L og jeg mot Sam’s Club for å handle inn det siste vi skulle ha der. På veien bortover stoppet vi innom PetSmart for å kjøpe klipper til Calvin. En Oster Golden A5 var det valget falt på. Så var det over til Sam’s. Der fylte vi opp med oreo og m&m’s m.m.

Vel hjemme igjen tok etterhvert nysgjerrigheten overhånd, og jeg fikk lov å prøve den nye klipperen på Snowy. YAY. Han ble kjempesøt. Og det uten å fleine han helt!!

Nå er jeg trøtt og sliten, men jeg skal vente et par minutter til, for jeg vil gjerne få lagt igjen en beskjed til doktoren min før jeg legger meg til å sove. Kanskje.. for se om jeg klarer å holde meg våken så lenge.

Er forresten vedmodig å tenke på at vår utrolig opplevelsesrike ferie snart er omme. Men det er deilig å tenke på at jeg snart er hjemme i armene til min deilige Hubbie!! Savner han kjempemasse nå! Mer enn noen gang!

NÅ vet jeg hva panikk-knappen er på nøkkelen til bilene i USA. *besvim*

I natt har jeg hatt min lenge omtalte natthandletur. M og TS fikk ikke sove så de ble med meg. Vi handlet inn litt til Hubbien min som han kan få teste ut når vi kommer hjem. Vi var på Wal-Mart først, så prøvde vi å finne noe å spise. Vi dro ut halv to eller noe sånn, og klokken halv fire fant vi en åpen Carl’s. Taco Bell stengte akkurat i det vi kom. Jaja.. i alle fall så fikk vi kjøpt oss mat til å ha med hjem.

Vel hjemme utenfor garagen satte vi fra oss bilen til min bror og hans kone. I steden for å trykke på knappen som åpner bagasjerommet klarte jeg å trykke på Panikk-knappen. Bilen begynte å bærte og blinke med lysene og uansett hva jeg gjorde så hjalp det ikke!!!! *Vræææææææææææl* Jeg skrek til M at hun måtte hente S-I. Han lå jo selvsagt og sov, for klokken er MIDT på natta’n! Etter noe som virket som en evighet kom L og S-I særdeles søvndrukne ut i gangen. Selvfølgelig stoppet bilen å lage lyd. Men skaden var jo forsåvidt allerede skjedd. Nabobikkjene bjeffet og L og S-I stod forvirret og så på. Jeg fikk sendt dem i seng mens TS var inne og trøstet C. Hun er nå våken, jeg har Carl’s osteburger i magen og Tiger (pusekatten til S-I og L) prøver å legge seg oppå C. Kanskje jeg skal ta henne med til sengs nå.

Men det å handle på Wal-Mart klokka midt på natten var en opplevelse det også! *hehe*

I dag har vært en rolig dag for min del. I går da vi kom hjem fra turen fant jeg C sovende på sofan. Hun sov helt til klokken 12 i dag og var fin og uthvilt. Jeg hadde fryktelig lyst å gå i kirken i dag, men jeg hadde ikke så lyst å vekke C, så derfor ble jeg liggende. Jeg sovnet naturligvis igjen også. *sukk* Da vi endelig fikk kommet oss opp og spist litt, så jeg nøklene til den store bilen ligge på bordet. *UPS* Vi skulle ha hentet mamma klokka 10.3o, og nå var den brått 12.30!

Altså nok en dag med masse misforståelser. Han burde gjort det, hun burde gjort sånn, de burde sagt slik og sånn, osv. Men det verste var at mamma ble sittende å vente ferdig påkledd så lenge. Hun var rimelig oppgitt. Men det ordnet seg jo allikevel.

Jeg har bare vært hjemme med unntak av den lille turen til Microtellet, men de største jentene har vært og badet. De 2 minste har vært her hjemme sammen med mamma og meg, og S-I og L.

Nå sitter jeg og laster opp bilder til serveren hjemme, og snart skal jeg ut en tur på Wal-mart. Disse 2 største jentene vil veldig gjerne være med, så de gjør sitt beste for ikke å sovne på rommet sitt. Har lyst å være skikkelig ond og bare sovne på sofa’n! *hehe* Neida.. skal snart få dem med ut og bli ferdig med nattshoppingen! Skal se om jeg finner noe åpent av karakter Taco Bell el.lign. også. *hehe*

Dag 16 var en utrolig opplevelsesrik dag. L, TS, M og jeg skulle kjøre en ‘runde’ fra El Paso til Carlsbad og Roswell og så tilbake til El Paso via White Sands. Det er en tur man normalt regner en overnatting på, men vi var optimister og ved godt mot.

Vi dro hjemmenfra klokken 1000. (tar det på militærmåten, for det er også noe som blir nevnt senere). Vi måtte en tur innom Microtellet til mamma for å hente TS sitt pass. Turen vi skulle dra på var over i New Mexico, og de har ikke lyst på mexicanere så derfor har de Borderpatrol (grensepoliti) stående i nærheten av NM. Etter Microtell-stoppet, måtte L innom for å kjøpe mobil-billader, for vi skulle ut i ørkenstrøk, og man har ikke lyst å bli strandet der ute!! Tro du meg!! Neste stopp, bensin og is til drikken. Så var turen ordentlig i gang.

Vi ble naturligvis stoppet av grensepolitiet, og i steden for å si at vi alle var fra USA, sa L som sant var at: “Nooo.. they are from Norway….”. Joda.. frem med passene våre! Men de hadde vi jo med, så det var ikke noe problem. Glemte å spørre om jeg kunne ta bilde av han. Såååå tøff med pistol i belte og greier!

De neste milene er det ikke mer å si om enn øøøøøøøøøøøøøde ørken. Så kom vi plutselig til fjell. Må vite at vi er noen fot over sjøen nå (ca 4000 fot?). Det høyeste fjellet vi var i nærheten av var ca 7000 fot høyt. Vi var ikke på toppen av det. Jeg tror vi konkluderte med at vi på det meste befant oss ca. 6000 fot over sjøen, jeg. Nok det!

Etter timer med ørken og masse Roadkill kom vi frem til Carlsbad Caverns til regnvær. *sukk* Selvfølgelig måtte vi få regnvær.. hehe… neida.. det spiller jo ingen rolle. Vi fikk våre billetter til den nette sum av 12 dollar og gikk for å ta heisen ned til The Caverns. Vi måtte gni på en sten for hell og lykke, og deretter var det 750 fot nedover på 20-30 sekunder eller noe sånn. *squuuuuuuuuup*

Å begynne å gå inni de store hulene var helt utrolig. Ord kan ikke beskrive hvor vakkert naturen har klart å lage til det der. Jeg hadde blitt utstyrt med pappas superblits, så det var aldri noe tvil om hvor jeg var. Det var enten bare å gå etter lyden *WOOOOOSH* eller etter lyset. Vi gikk “The big cave Tour”, som er ca 2 km lang. Ikke så ille det, men vi klarte å bruke 3 timer på det allikevel, inkl. handling av souvernirer. Er man i NM, MÅ man dra til Carlsbad Caverns!

Videre gikk turen til Roswell. Siden L’s foreldre har bodd i Roswell er hun ganske kjent i området, så hun ville spise på Denny’s. Men først måtte vi jo se om UFO-museet var oppe. Vi kom dit litt før 1800, og da var det stengt! En sjappe rett ved siden av hadde noen aliens, men da vi kom inn der var det poser med stoff (altså narkotika) hengende på veggen og fyren var virkelig ufsen å se på, så vi gikk igjen. Vi tok litt bilder av byen m.m. og dro mot Denny’s. *Skriiiiiiiik* DER ER EN BUTIKK!! Joda.. vi fant en butikk som var åpen, og vi kjøpte med oss det viktigste når man er i nærheten av aliens. Bla. jordprøver og t-skjorter. *hehe*

Vi kom oss endelig til Denny’s og TS og M var kjempesultne. Vi fikk utrolig dårlig service der, så etter middagen fant vi ut at vi heller dro til Dairy Queen for dessert. Siden klokken begynte å bli så masse tok vi det på drive-thru’en. Fytte.. de klarte å bruke nesten 10 minutter på å lage en shake, en sundae og 2 blitzzere. Skulle tro de måtte ut og melke kua først!!

På dette tidspunkt begynte barna å bli trøtte så de prøvde å sove litt. Ikke så lett når L og jeg satt i forsetet og holdt på å dø av latter. Det ble jo nødvendigvis masse kjøring (kart blir limt inn siden), og mange døde dyr ble observert i veikanten. Vi så også noen som var levende. Kaniner og dådyr var noe av det vi så.

Da vi endelig kom til White Sands var det jo seff. stengt (klokken var nå 2300 eller noe sånn), men jeg tenkte jeg skulle få tatt et bilde av skiltet i alle fall. Den gang ei, ja, for rett ved avkjøringen til White Sands sto en politibil. L bråsnudde og kjørte bare videre. 4,5 sekund senere kom politibilen med fulle blålys opp bak oss. *iik* Men heldigvis fortsatte den like fort forbi oss og avgårde. Da vi hadde kjørt litt kom vi over en veistrekning som var fyllt med politi, brannbiler og ambulanser. Lurer fremdeles på hvorfor det var sånn. *hm*

Midt utti der vi nå befant oss hadde militæret skytefelt. Dette måtte jo også dokumenteres, så midt i mørket langt ute i ingenting står Maggie og tar bilde med en blits som kan skremme aliens vekk fra halve universet! Jaujau… godt politiet var opptatt med noe annet, ellers kan det hende at vi hadde fått en sjans til å få tatt bilde av en skikkelig Statepolice med full oppakning. *hehe*

Jeg fikk også vært innom Las Cruizes, men siden det var helt mørkt, så var det ikke så spennende. Skal prøve å komme oss tilbake på dagen på mandag.

Turen vår endte utenfor garagen til L og S-I klokken 0115. Da var vi alle trøtte og slitne, men hadde hatt en fantastisk tur allikevel!

Også årsaken til det militære. I løpet av turen klarte vi å kjøre innom byene som innehar Navy, Air Force og Marines. Det er jo ganske kult. Fort Bliss dekker store områder i nærheten her, så vi skal ikke langt for å se et militærområde. Det er ganske kult egentlig.

Jaja.. sånn var den turen. Ufattelig artig!