Maggie, den store pillepusheren!!

Joda.. bokstavelig talt, altså. I dag har jeg klart å presse 2 antibiotikapiller ned i halsen på Andreas slik at han ikke skal få mer infeksjon i såret sitt. Han er jo en smule rastløs fordi han vil ut, dah, men det får han ikke lov til helt enda. Jeg skal være sikker på at han ikke får mer infeksjon, for det lukter pyton også er det jo selvfølgelig ikke noe godt for Andreas heller, dah!

Ellers virker det som all motstand ikke er all motstand allikevel. Og det er jo en bra ting. Så var det bare å få fikset det som faktisk er motstand, dah. *søke for å få energi til å ta tak i ting*

Pusekatten er nå kjørt til doktoren. Den største av dem, altså. Han kom inn i går morges med et sår rett ved øret. Det kom masse ekkelt ut av det når jeg klemte på det. Jeg tenkte jeg skulle prøve å rense det og se om det ble bedre. Det gjorde det ikke, så jeg fikk streng beskjed av M og ta han til dyrlegen. Hun skulle betale så mye hun hadde. Som sagt, så gjort. Han skal hentes klokken 15. *sukk* Stakkars puselusen vår. Han har det ikke alltid så bra. Han er en tøffing, men han får jaggu mye bank også.

… om jeg er i ferd med å bli gal?

Siden jeg kom hjem fra sykehuset har jeg våknet i mellom 1 og 3 hver natt og ikke fått sovet igjen, med unntak av natt til søndag. Da våknet jeg, men sovnet igjen etter en kort stund. Det var nok fordi jeg hadde tatt smertestillende før jeg la meg. Hvorfor våkner jeg opp på natten?? Jeg er jo trøtt nok til å sove i et halv århundre. *grr*

Jaja.. så har Hubbien fått alt for mye tid for seg selv i dag!

Artig å ha alle bloggene samlet på et sted, dah!

Har jeg klart å snu døgnet?

Jeg har vært endel våken i natt, men jeg er ufattelig våken. Var vel våken fra 2-halv 5, men sovnet veldig godt etter at Hubbie og M var gått til hhv. jobb og skole. C har våknet og er i god form. Hun hoster endel, men det er en helt tørr ‘morgenhoste’. Hun har sovet godt i natt når hun først sovnet. Hun sitter og koser seg med frokost akkurat nå. Skal putle ned i barnehagen etter hvert. Men det er deilig å ta noen rolige, sene morgener. Og dessuten må regntøyet tørke før vi går. *iiik*

I går fikk jeg brent masse DVD-plater med serier, så i dag blir det nok til å småordne hjemme og se på Scrubs og Bones. Jeg digger bare Scrubs bigtime. Så en episode i går, og hadde helt glemt hvor morsom den serien var. Må sjekke om det har kommet en ny episode med Grays anatomy også!! *hyper*

Formen er igrunnen ikke så verst i dag, tatt været og søvnmengden i betrakning. De siste dagene har jeg hatt en tendens til å være steintrøtt på kvelden, og sovne tidlig. Og når klokken har nærmet seg 2 så har jeg våknet. I dag fikk jeg ikke sove igjen før klokka var nærmere 7. Og C våknet i halv ni tiden, så jeg fikk jo sovet litt. Kroppen og hodet skriker etter mer søvn, men fornuften tilsier at jeg skal kjempe imot. Men det kan igjen resultere i migrene. Hva skal man gjøre? Får prøve meg på en mellomting mellom å sove i 100 timer og ikke sove i det hele tatt. Tror nok jeg må ty til litt god mat og en smertestillende tablett, og ta det derfra.

Ellers er det vel lite som skjer. C har blitt steinforkjøla igjen. Tett som ei potte i nesa, men i grei form. Hun skal få en kort dag i barnehagen i dag, tenkte jeg. Hun har begynt å sove der, så jeg tror jeg skal hente henne i 14-tiden, for da er hun i alle fall våknet. Siden været er så bedritent, er de ikke så mye ute i barnehagen heller. Det er jo greit, tatt forkjølelsen i betrakning.
Velvel.. mat må inntas…

Mange kjøper seg hund som kan passe på dem når de er ute. Jeg trenger ikke det, jeg, for jeg har en vaktpus. I dag klarte Andreas det mesterstykke og følge oss helt til døra i barnehagen. Noen slapp han inn porten og etter vi lukket døren slik at han ikke kom inn stod han og hylte utenfor døren. Hadde vært artig å ta han med inn, men jeg tror de i barnehagen ville blitt litt hysteriske da, ja. Da Charlotte var ferdig levert pus’et jeg bare litt på han, så kom han løpende. Han hadde gjemt seg bak søppelbøtten til jeg kom ut igjen. *hehe*

Da jeg kom hjem (på utsiden) kommer det fra en av de som graver opp gata utenfor: “Øy.. går du tur med katta di, du eller?”. Men så må jeg si som sant var, at han passer på meg. Han har fått med seg at jeg har hund også, så han lurte på om de gikk greit sammen. Da måtte jeg bare flire. De gjør jo egentlig det, men det er fordi Calvin passer på inne og Andreas passer på ute. De har rett og slett delt terretoriet mellom seg. Smart, sant?

Men nå er det tid for smertestillende og hvile igjen… *stønn*

Og årsaken er enkel. Forrige onsdag endte jeg opp på sykehuset med viral hjernehinnebetennelse. Joda.. jeg vet å få ting som ikke er helt vanlig! Jeg hadde vondt i hodet på mandag. Tirsdag var jeg nært nummen i hele kroppen, og det er 4 timer av tirsdagen jeg rett og slett ikke husker noe av. Onsdag gikk jeg ned på legekontoret klokken 8 fordi jeg rett og slett ikke turde være hjemme alene fordi hodet verket så fælt. Klokken 9 kom legen og tok meg inn, og før klokka var 10 var jeg på akuttmottaket. Der ble jeg liggende en stund før jeg ble undersøkt av en nevrolog. Han mente det var viral hjernehinnebetennelse, men de måtte spinalpunktere meg først. Klokken halv tre fant de frem det som skulle brukes til spinalpunkteringen. Klokken halv ni prøvde en nevrolog å punktere meg, men fikk det ikke til. Klokken halv ti kom en anestesilege og prøvde seg. Og klokken ti ba jeg om nåde og smertestillende som funket, og da kom det en lege til (uvisst om han var nevrolog eller anestesilege) og stakk meg. Og traff på 2. forsøk!! YAY.. ehm..  I alle fall så fikk jeg en real dose smertestillende og sovnet. Jeg fikk være på obs.posten selvom jeg hadde fått diagnosen. Årsaken til det var at der var det mørkt, mens på nevrologisk avdeling var det bare gangplass. Jeg var ekstremt lyssky og hadde fryktelig vondt i hodet.

På torsdagen fikk jeg enerom på nevro.avd. og lå sånn i halvkoma og surra. Fikk beskjed om at det eneste som kunne hjelpe var å få smertestillende (1 gram paracet og 600 mg Ibux), hvile og mat. Joda.. det siste var jo spesielt viktig siden jeg sliter med migrene. Jeg fikk en tørr brødskive til å begynne med, og fikk lovnader om en til. Den kom aldri. Og kveldsen fant på magisk vis ut at den heller ikke ville komme. Klokken 23 (etter 2 pinex forte) kom en sykepleier inn og var fortvilet. Hun hadde glemt å gi meg mat!! Siden jeg ikke så noe så vet jeg ikke hvem hun var eller hvordan hun ser ut. Hun burde fått seg et kjempespark bak!

På lørdag kom jeg inn på dobbeltrom, for det ville ikke forverre tilstanden min  i følge nevrologen. Sant nok, så gjorde den ikke det, bortsett fra at jeg fikk et skikkelig panikkanfall. Fikk rett og slett ikke puste. Etter å ha blitt roet ned av Hubbie og en sykepleier gikk jeg inn i zonen min (etter Hubbie var gått), og lå og hørte på musikk en stund. Selvfølgelig var det jo ei skravlekjerring uten sidestykke som lå i sengen ved siden av, og på søndag, midt under cupfinalen, orket jeg ikke mer. Jeg og Hubbie ‘maste’ oss til at jeg fikk dra hjem og hvile der. YAY. Hjem til sengen, dyna, Hubbien og barna! (I den rekkefølgen! *hehe* ).

Formen nå er betraktelig bedre, men jeg er fremdeles svimmel og sliten og har vondt i hodet. Ikke i nærheten av så vondt som i forrige uke, men nok til at jeg sliter med konsentrasjonen og hukommelsen. Hubbie har levert C. i barnehagen denne uken, og M har hentet mandag og tirsdag. I går hentet jeg henne selv. Det er deilig og ekkelt å være oppegående, og jeg tar ting veldig med ro. En ting av gangen, liksom. Også sover jeg endel mer enn vanlig. (Går det ann???) Jeg håper formen blir bedre fort, for jeg synes det er pyton å gå rundt som en zombie.

Jaja.. det er vel det som har skjedd i det siste, som jeg husker.