Var på Katie Melua konsert i går. Det er det beste jeg har vært med på ever av konserter! Hun er helt rå. Ord kan ikke engang begynne å beskrive hvor bra jeg synes hun er! Energisk og fantastisk til å synge. *helt hyper*

I dag har dagen gått med til å feire farmor. Det var endel familie der, så det har vært mye støy. Fryktelig sliten i hue og kroppen nå, ja!

Ellers er Maiken tilbake igjen. Herlig. Det er deilig å ha henne hjemme igjen noen dager i alle fall. Hun skal bort til helgen igjen, men det får så bare være. Nå skal vi nyte uken for det den er verd. Skal se om jeg klarer å være like flink til å trene og spise sunnere denne uken. Det er ikke så lett når man overhodet ikke har lyst på mat, men det går ann å prøve. Skal ute og se om jeg ikke får kjøpt inn litt deilige grønnsaker og frukt, slik at jeg kan lage fruktsalat.

Men nuh er natten snart her.

I dag er jeg kjempestolt av meg selv. Og ingen skal klare å føle meg noe annet. Jeg har denne uken trent med PS Eyetoy Kinetic. I det spillet kan man sette opp et 12-ukers program. Dette har jeg gjort, og fått beskjed om at trening skal foregå man-tirs, ons-tors, fre-lør-søn (altså 3 ganger i uken). Jeg trente på mandag og på onsdag. I dag hadde jeg så vondt i kroppen at jeg vurderte å droppe treningen. Jeg har ikke tid i helgen, så jeg tenkte: “Næsj.. jeg starter og avslutter heller hvis det blir for vondt”. En time senere var treningsøkten ferdig. Jeg får karakter på alle treningsøktene mine og snittet denne uken er B (Fikk B på mandag, A på onsdag og B i dag). Det er jeg kjempefornøyd med, siden det er første uka jeg trener på mange år!

Etter treningsøkten la jeg Charlotte, gikk i dusjen og så til sengs. Jeg tok meg en smertestillende/muskelavslappende og sovnet som en stein. 2 timer senere våknet Charlotte og jeg føler meg faktisk relativt uthvilt. Jeg kjenner at jeg har brukt kroppen i dag, og ikke minst at jeg ikke har sovet nevneverdig i natt, men det hjalp å slappe heeelt av.

Charlotte og jeg har forøvrig fått inn en veldig god rutine denne uken, som ikke lar seg gjøre fremover. Vi sover til 9.30, tar morgenstellet, spiser frokost og koser oss frem til 12. Da er det lunsj-yoghurt på Snuppa, og rett til sengs for oss begge. Vi sover til 14.30, står opp og spiser senlunsj. Charlotte sover igjen i 17-18-tiden igjen og til sengs i 21-tiden for henne. Hubbie og jeg har klart å komme oss i seng rundt 22-tiden. MEN.. i dag kommer Maiken hjem (og deilig er det!!), så neste uke vil nok Charlotte våkne i 7.30-tiden igjen. *sukk* Alt annet lar seg gjøre, dah. Vi får se.

Frustrerer meg at jeg ikke har energi til å rydde og vaske både stua og kjøkkenet. Enten så er den ene ren eller så er den andre ren. Aldri samtidig!
Men Charlotte har fått plass i barnehage og jeg er glad! Akkurat det jeg ønsket. Tror det blir godt for Snuppa å begynne til høsten. Hun har godt av å lære seg litt rutine hun også etterhvert. *hehe*

Ellers fikk jeg Eyetoy Kinetic i posten i går. Hadde bestilt den altså. Jeg prøvde i går også. Veldig bra. Prøvde meg med personlig trener og fikk satt opp et 12 ukers program. Jeg tror ikke jeg skal trene hver dag. Mener det var anbefalt 3 eller 4 dager pr. uke. Kan hende det blir til at jeg får gjort det hver dag etterhvert når jeg blir i bedre form. Kan hende jeg har lyst å gjøre det hver dag etterhvert også. Nå skal Maggie bli fastere i fisken! Sånn er det bare!

og jeg kjeder meg. Tror ikke jeg kunne taklet å ha en mann som ukependlet i alle fall. Men han kommer hjem i morgen formiddag, dah. Da slipper jeg å kjede meg.

Agh! Tidenes mensenvondt. Skulle liksom være flink å komme meg ut for å handle og hente noe for Hubbie. Nydelig vær har det jo vært, så jeg tenkte at dette må vi jo ut i. Tok med meg Lottemor og busskortet og gikk av gårde. Rett utenfor møtte jeg naboen som fikk barn i august 2004. Vi ble stående å prate i en times tid på utsiden. *knis* Så var det videre til legekontoret, for så å ta bussen til byen. Da jeg kom til bussholdeplassen hadde jeg vondt i ryggen og var smått kvalm. Jeg ringte Maiken slik at hun kunne møte meg på bussen og bli med ned til byen. Vel inne i byen var jeg så kvalm og hadde så vondt at jeg måtte på apoteket asap for å kjøpe ibux. Så var det å hive seg over La baguette for å få litt mat i magen og piller samme sted. 2 schtøkk 400 mg Ibux hjalp litt, men ikke på langt nær nok. Vi gjorde de mest nødvendige ærender og kom oss på første buss hjem. Maiken og venninnen passet Charlotte mens jeg gikk å la meg. 3 timer senere var jeg svært mye bedre. Så var det opp og lage middag. Den er nå spist og det var det jeg rakk i dag. Jaja.. så mye for å rydde kåken.

Første gang jeg tar i en pc på over et døgn, nå. Har vært et smertefullt og skremmende døgn for meg. Må bare dele med dere. Kan jo bli av alt man skal oppleve her i livet, dah!

I går var Lottemor hos svigers. Hun dro i halv ett-tiden, så jeg så en mulighet til å se masse Lost-episoder. Jeg gikk i sengen med pc’n og la meg til å titte. Jeg sovnet etter 2 episoder, men våknet med en intens smerte i magen en time senere. Jeg lå lenge før jeg klarte å karre meg ut av senga. Gikk inn på stua og prata med Hubbie, som hadde hjemmekontor. Snakket med mamma også, og Hubbie tok ‘blindtarm-testen’ (trykket på og slapp fort opp). Da bredte det seg en smerte ut over magen som var verre enn noe jeg har kjent før. Jeg prøvde å få ringt legevakten, men ga opp etter 2 ring. Jeg sank sammen av smerte på gulvet. Fikk ringt mamma og spurt om hun kunne kjøre meg til legevakten.

Jeg hadde ikke mer enn lagt på med mamma før smertene ble enda verre, og jeg endte opp med å hyperventilere på gulvet. Hubbie ringte da 113. 10-15 min senere kom det en ambulanse og hentet meg. Ganske kort tid etter at jeg var undersøkt fikk jeg smertestillende, for jeg klarte ikke puste normalt. Deeet var deilig, det!

Så var det å bli undersøkt i alle bauger og kanter. Jeg hadde ingen tegn på infeksjon, ingen feber, bare ekstremt vondt i høyre side rett ved hoften. Ikke gravid, ingen svangerskap utenfor livmoren. Jeg ble lagt til observasjon over nattan. I dag morges kom en lege og siden alt var normalt, men vondten fremdeles var der ble hun enig i at vi skulle ta en CT av magen. Så gikk formiddagen med til det. En ny lege kom og fortalte meg forsiktig at den CT’n viste mye grums! Først av alt viste den bare en nyre (det visste jeg jo, for jeg er født med bare en nyre), så viste den bare en stubb av en blindtarm, livmoren var forstørret og litt vridd, også hadde jeg masse cyster på høyre eggstokk. Jeg hadde også en utposning på urinlederen, men det hadde ikke forandret seg siden CT’n i desember 2004, så det var ikke noe grunn til å mistenke nyresten denne gangen.

Så konklusjonen var at jeg mest sannsynlig har opplevd at en eller flere av cystene har sprekt, og fått ekstreme smerter av det. De som er igjen kan også sprekke. Det neste døgnet må jeg måle temp og observere tilstanden, for han kunne ikke utelukke helt at det kunne være blindtarmen. Siden formen min er blitt litt bedre mistenker jeg at dette med cystene er mer sannsynlig enn betent blindtarm.

Joda, man skal oppleve mye her i livet. Nå er jeg i alle fall hjemme hos mine kjære

I dag har jeg nesten ikke vært hjemme føles det som. Maiken var hos tannlegen klokka 8, så var jeg hjemmom en tur, deretter var det avgårde til Moss, for å være der til mamma var ferdig på jobb. Jeg hadde med Charlotte til Moss, da, så vi har svimset rundt hjemme hos mine foreldre i 6 timer godt og vel.

Maiken hadde forøvrig null hull. Hun var fort ferdig hos tannlegen og rakk jommen santens meg skolen. Hun ble litt snurt for det, da, for hun synes det ville vært greit å kommet lovlig for sent en gang.
Ellers har det vært lite action. Jeg fikk tid til å se litt av bildene pappa hadde på pc’n sin, dah. Masse bra bilder av Charlotte som bittebittebitteliten. Hun var jo sååå søt da også.

Men nå skal jeg se det siste kvarteret av Mythbusters!

I dag blir onkelen min begravet. Og jeg er ikke der. Greit nok at det ikke er den onkelen jeg har hatt mest kontakt med, men jeg føler likevel at jeg burde vært der for mamma og for bestemor. Årsaken til at jeg ikke reiste er at jeg ikke kan ta med meg Charlotte og Maiken på en så lang tur (til Haugesund), og at jeg ikke hadde noe sted å overnatte.

Mamma og pappa brukte nærmere 12 timer på turen over, og de trengte ikke stoppe med jevne mellomrom. Flere av mine kusiner og fettere er reist over, men alle uten barn.

Tankene mine er spesielt hos Tante Britt, Svein-Are og Geir Ove m/familier i dag!

I dag etter at Maiken dro på skolen sovnet jeg hardt igjen. Jeg drømte fælt, som jeg som regel gjør når jeg sovner på morra’n sånn. Tenkte jeg skulle skrive drømmen for å få det litt ut av kroppen, for jeg kan være fristet til å tro at disse drømmene er en måte å bearbeide vonde ting på.

Dette er så drømmen:

Jeg sitter på legekontoret og venter på å komme inn til legen. Det er mørkt og sent på dagen. Legen er veldig forsinket. Jeg blir sittende alene på venteværelse, før legen endelig roper meg inn. Han tar et godt tak rundt skuldrene mine og sier at han vil at vi skal prøve en annen form for samtale. Han har kontaktet 6 spesialister. 4 damer og 2 menn. Disse er spesialister på misbruk og psykiske problemer. Jeg får vite hva alle heter, og alle stirrer på meg som om jeg er en freak. Legen gjør det helt klart for meg at hvis jeg ikke vil snakke om det for denne gruppen med mennesker, så kan vi bare be dem om å gå. Jeg tenker at hvis han synes det er nødvendig, så har de kanskje noe å bidra med.

Jeg setter meg ned, alle sitter i en ring. En av damene tar kontrollen, ber meg se på henne som om det kun var oss to i rommet. Hun sier at jeg skal fortelle hele livshistorien min, fra fødsel frem til nå. Jeg føler meg ekstremt ukomfortabel, for jeg er livredd for å få fremstilt familien min på en negativ måte. Familien min har hele tiden vært min faste havn. Jeg starter med hvor jeg ble født, og hvorfor vi flyttet til Konsmo. Jeg kommer ikke stort lenger, før damen sier at det er sent og vi må slutte. Joda, greit nok. Jeg går ut av kontoret, ut på venteværelset. Der bryter jeg helt sammen og hylgriner. Jeg hulker og gråter og klarer ikke å stoppe. Jeg føler at jeg sitter der, på et mørkt venteværelse, i evigheter. Legen kommer ut på venteværelse for å sjekke at dørene er låst, og finner meg på gulvet. Han blir helt fortvilet.

Og så våkner jeg.

Nå sitter jeg her og er helt skjelven. Klarer ikke å riste den ekle følelsen av meg. Godt at Maiken snart kommer hjem, slik at jeg får annet å tenke på. Charlotte er hjemme, men jeg får ikke pratet med henne på samme måte.

Joda.. jeg fikk ommøblert. Stolen til Hubbie ble stående sånn ca akkurat der den stod før, dah. Jeg er fornøyd med hvordan det ble, og på denne måten fikk vi frigjort veggplassen der den ene panelovnen hang før, så nå er den oppe igjen. Er greit å ha panelovner fremfor oljeovn, synes jeg.

Charlotte har vært usedvanlig slitsomt sutrete i dag, men det kan komme av at hun ikke fikk hjelpe med ommøbleringen. Ut på ettermiddagen passet Maiken og venninnen Charlotte slik at jeg fikk hvile litt. Formen er nedadgående, men det kan jo endres fort som bare det.