Blæh!

Maiken ble tråkket på i gymmen i dag. Hun hadde ikke på seg sko, men det hadde hun som tråkket på henne. Jeg var ikke hjemme da Maiken kom hjem fra skolen, og da hun fortalte hva som hadde skjedd ba jeg henne slappe av, så fikk jeg se på det når jeg kom hjem. Vel hjemme kom Maiken ned slik at vi kunne vurdere om vi skulle dra direkte på legevakten. Tåa og foten over var hoven og blålig. Etter en telefon til legevakten, tok mamma med seg Lottemor inn, og Maiken og jeg satte nesen mot legevakten.

Vel fremme ble vi registrert, og fortalt at dette ikke ble prioritert, for det var neppe noe brudd der. Dette kunne de slå fast uten å se på henne! Etter halvannen time hadde Maiken så vondt at hun  holdt på å besvime. Jeg gikk bort og pratet med dem, og da så de på tåa, vips var hun prioritert. Legen så på den, trykket litt og sende henne til røntgen. Litt venting der, så tilbake til legevakten igjen og enda mer venting. Legen var ikke sikker på om det var brudd det han så, og ville at en lege borte på røntgenavdelingen skulle se på bildene. Eeeenda mer venting. Såh.. konklusjonen. Joda. Hun hadde 2 brudd i stortåa på høyre fot. Det ene var en sammenpressing av benet rett ved ytterste ledd, og det andre var en bensplint som var ‘kakket’ av.

Det var ikke annet å gjøre enn å ha foten høyt og hvile, og skulle hun gå må hun bruke sko med litt stiv såle. Hun blir hjemme fra skolen i morgen, men etter det kan hun bruke foten normalt.

Synes det er hårreisende at lærerene ikke tok kontakt med meg i det hele tatt. Skal ta en telefon til rektor og si at jeg synes det virker rimelig uansvarlig å la en unge med brudd i tåa bli sittende hele gymtimen, for så å få beskjed om at hun kan muligens få sitte på med noen hjem. venninnen hennes ble hentet, så hun ble kjørt hjem, men det var ingen som ringte meg for å fortelle meg at hun var skadet. Hadde jeg fått telefon da hun ble skadet kunne vi gått til fastlegen og slippi å sitte på legevakten fra 17.30 til 21.00. *ARGH*

I går formiddag fallt min onkel om hjemme hos seg selv. Han ble forsøkt gjennopplivet, og de fikk i gang hjertet hans. Han ble sendt med helikopter til Stavanger sykehus, da tilstanden var så dårlig at Haugesund sykehus ikke hadde noe å bidra med. I Stavanger fant de ut at han hadde fått en blodpropp i lungen som hadde forårsaket hjertestans.

I dag hadde legene konkludert med at han har hatt flere små hjerteinfarkt, tydeligvis uten å merke noe til det selv, og at han hadde store hjerneskader. 10-15 minutter senere døde han. 2 dager i fra 3 år etter sin storebror.

I dag har jeg hatt så mye vondt i hodet at jeg satt og gråt i en time i strekk. Klarte ikke å slutte å grine. Er nok litt deprimert pga. en del ting jeg ikke kan styre også, men hodepinen gjør at det klikker helt for meg. Jeg har tatt smertestillende, men det hjelper fint lite. Jeg unner virkelig ikke min verste fiende en gang så vondt i hodet.

Det kan se ut som jeg har arvet hodepinen som min far sliter med. Han har jo en del fysiske traumer som tilsier at hodepine kan være en senvirkning (encefalitt, whiplash m.m.). Jeg har ikke helt det samme. Bæsj gener, altså!

Altså.. jeg har en hundehårklippesak. Den er så ‘blinklys’. Funkar, funkar inte. *ARGH* Åsså har jeg en hund som trenger jevnlig klipping. Når jeg endelig får dotten til å sitte stille lenge nok til at han kan klippes, så funker ikke klippemaskina. Det er så frustrerende!!! Jeg ønsker meg en ny en, men det koster så masse penger at jeg ikke har råd. Hvis noen har lyst å donere noen kroner til hunden, så kan de sende meg en mail. Jeg tror dotten også blir glad hvis han får en ny klippemaskin. Han klør nemlig så ille mye når han har for mye pels.

Ikke mer pillebæsj for å prøve å få baby. Nuh er det slutt. Ikke mer migrene pga. piller fra i dag av og fremover i evig tid! Nemlig!

Jaujau. Sitter her midt på natta’n og får ikke sove. Hubbie har et søvnproblem som gjør at jeg ikke kan ligge å lese til jeg sovner. Rett før jeg var i ferd med å sovne begynte han å prate til meg og beklage seg over at han ikke fikk sove og at jeg måtte slå av lyset. *Bing* Da var jeg våken igjen. Skjønner jo at han må få sove, for det er han som presterer utenfor huset. Jeg presterer knapt nok uansett, så meg er det ikke så farlig med.

I morgen er det helg igjen. Formen akkurat nå er ganske dårlig, for jeg føler meg relativt dopet av Pinex forten som er blitt inntatt i dag pga. kraftig migrene. Satser på at den blir bedre med litt søvn. *HA* Hvis jeg ikke tar helt feil så skal jeg spille i kirken til sabbaten. Det skal være dåp, så da blir det litt sanger. Det er jo jeg som har kunngjøringene også, så jeg blir nødt for å pilte meg avgårde, uansett hvordan formen er. *grr* Kan seff. komme, levere kunngjøringene og gå hvis jeg får for vondt i hodet, men når jeg først er der er det bortkastet å dra med en gang igjen! *knegg*

Ellers er ting stille og rolig her. Charlotte og Maiken er friske. Hubbie er som han pleier, sliten og søvndeprivert. Og jeg er som jeg pleier, dårlig men ikke syk. Satser på en stille og rolig helg nå. Maiken starter vinterferien sin i morgen, og skal være hos faren sin frem til tirsdag. Deretter har hun veldig få planer. Hun skal rydde rommet sitt, dah. *knegg igjen* Det er jo et ukesprosjekt og litt til. Hun ligner så på meg på det området at det er til å få angst av. Hvorfor kunne hun ikke i alle fall fått et halvt ryddegen av faren sin? Jaja.. det er vel mer miljø enn arv også det der. Prøver å gjøre om på det nå, men det ser ut til å være for sent for henne. Får stimulere Charlotte til å bli en ryddemaskin! *hahaha*

Men nå får jeg luske meg inn og se om Hubbie har sovnet hardt nok til at jeg kan lese litt og sove masse.

Ta den gjerne!
Dere finner den her

Så var det den dagen igjen, dah! Synes ikke det er et sunnhetstegn at vi må ha handelsstanden til å minne oss på at vi skal vise vår kjærlighet til våre kjære. Dette burde være en selvfølge, og man bør gjøre det mer enn en gang pr. år! *argh* *hate valentine* Og alle disse som blir sure hvis den ‘bedre’ halvparten glemmer å gjøre noe spesielt, dah! Hallo! Man kan da ikke sitte og forvente at den ‘bedre’ halvdelen skal presses til å gjøre ting de ellers aldri ville gjort.

Jaja.. bare min frustrasjon fordi jeg er så trøtt at jeg er i ferd med å bli gal. Klarer ikke å våkne ordentlig, til tross for god nattesøvn. Eller OK nattesøvn i alle fall. Jeg klarer ikke å våkne om natta’n når jeg hører Charlotte gråte heller. Det er superfrustrerende, fordi Hubbie trenger søvnen sin når han jobber og pendler så mye som han gjør. Føler meg rimelig udugelig når jeg ikke klarer å ta meg av nattevåken, altså. Jeg gjør jo ikke annet enn å være hjemme med Charlotte.

Ellers fikk jeg ikke søkt på den jobben jeg ville, for jeg finner ikke CV’n min, og har ikke hatt energi til å sette meg ned og lage en ny, for da må jeg finne frem alle attestene mine og de ligger langt nederst underst et sted. Jeg har lyst å grine bare med tanken på å gjøre noe som krever tankevirksomhet. Kan skyldes trøttheten og den stadig frustrerende hodepinen min. Og har jeg ikke hodepine fordi jeg har tatt tabletter, så er jeg sløv pga. tablettene. Dette er som å velge mellom pest og kolera, og ende opp med begge! *blæh*

Nå er det snart sovetid for Charlotte igjen. Skal bare la henne se ferdig Frode Klodehode. Deretter er det rett til sengs med oss begge. Skal se OL inne på soverommet, tenker jeg.  Hvis jeg gidder.