Trist og godt på samme tid. Han hadde det fryktelig de siste ukene. Etter hjerteinfarktet har han vært desorientert og hatt masse smerter pga. brukne ribben. Jeg fikk telefon i halv to tiden. Mamma og pappa kom og hentet Charlotte, Maiken og meg slik at jeg kunne få sagt mitt farvel til han. Jeg spurte om Maiken ville være med inn på rommet og se han, og det ville hun. Hun synes han så litt ekkel ut til å begynne med, men så var det sånn at han bare sov med et smil om munnen.

Synes han så veldig fredfull ut. Det var så mye jeg angrer på at jeg ikke fikk gjort da morfar døde, så derfor var det godt å få være sammen med han sammen med familien. Fikk tatt på han og samt sagt ordentlig hade. Farmor så fryktelig sliten ut, men hun hevdet hele tiden at hun hadde det ok. Hun ville ikke at noen skulle være sammen med henne hjemme i kveld. Hun satt og holdt farfar i hånden da han døde. Hun sa hun trengte tid for seg selv. Mamma og pappa skulle hjelpe til med begravelsesbyrået.

Siden vi har visst at han har vært dårlig en stund (et par uker), begynte farmor, et par tanter og pappa å diskutere begravelse. Den var jo nesten ferdig planlagt før en time var godt. Den skal være til fredag om en uke hvis alt går i orden.

Akkurat nå er hodet tomt. Trenger å gråte, men får det ikke til. Trenger slett ikke å ha kjemieksamen i morgen.

Da er vi hjemme fra hyttetur og endelig litt tid til å skrive i dagbok igjen. Vi har forsåvidt vært hjemme litt, vi kom hjem på onsdag, men Lottemor har vært syk siden. I går hadde hun oppi 40,3 i feber og helt slapp som en våt fille. I dag er tempen nede i 37,5 igjen. Det er bra. Kanskje hun får sove godt i natt, så får vi andre også sove godt i natt.

Ellers…. På vei ned til hytta forrige onsdag fikk vi en telefon fra min far. Han lurte på om alt var bra med oss. Han hadde fått en så rar oppringning og han hadde hørt ambulanse og masse støy. Han fikk det for seg at vi hadde kommet ut for en ulykke. Vi beroliget han med at vi var klare til å treffe han på Eidanger om 45 minutter og at alt var bra med oss. Han skulle ringe sin mor for å høre om alt var bra med dem. 5 minutter senere kom det igjen en oppringing fra pappa. Farfar var død, lød beskjeden. Han hadde fått et hjerteinfarkt rett etter at farmor hadde hentet han, og hun var helt sikker på at han var død. Hun bare følte det på seg, men ambulansen hadde tatt han med til sykehuset i Moss. Der hadde de klart å få liv i han igjen. De ville stabilisere han, for deretter å sende han til Ullevål for utblokking. Joda. Som sagt så gjort. Han ble kjølt ned til 30 grader og forsøkt blokket ut, men de fikk det ikke til. Legene der ga opp og stabiliserte han på normal kroppstemperatur og sendte han til moss for å dø. Men, den seigliva karen ville ikke gi opp, nei. Han er nå våken, men ganske kroppslig forslått. Han har forandret seg helt. Vi er usikker på om det er medisiner som snakker eller om det er en hjerneskade etter mangel på oksygen. Det vil jo bare tiden vise. Han husker godt frem til 1960-70-tallet, men ting etter det er ganske borte for han. Han er pratsom og ler og spøker og er en helt annen enn den farfar som jeg husker. Jeg har ennå ikke vært å besøkt han på sykehuset, men pappa synes heller ikke jeg bør gjøre det. Heller huske han slik han var. Jeg er usikker. Mulig det blir en tur senere.

Ellers… ferien forløp seg greit. Finværet kom det sekund vi tenkte på å sette nesene våre hjemover. Turen hjemover gikk også greit. Et par - tre stopper underveis. Charlotte var eksemplarisk, noe som viste seg å være feberhete og utslitthet i ettertid. Hun sov nemlig nesten hele veien.

Etter at vi har kommet hjem har det meste dreid seg om Lottemor og sykdommen hennes. Hubbie fikk sykemelding fordi jeg ikke har hatt kapasitet til å ta vare på henne slik som hun vil. Han er sykemeldt til tirsdag, men det ser ut til at Tuppa er frisk igjen i morgen, så han drar nok tilbake til jobben på mandag igjen.

Men nå skal jeg legge meg. Håper at Tuppa sover hele nattan for vi trenger alle noen timers sammenhengende søvn.

Da var vi på hyttetur. Vi har vært relativt uheldig med været. Regn og kaldt. I går var vi på Andersen-slektstreff. Det var noen og åtti stykker som stilte opp. Hvor mange som er etter oldemor og oldefar er uvisst, men mamma kom ut av tellingen på 160 stk. DA var vi heldige med været. Flott sol og deilig og varmt. Maiken og Tiril lå i badestampen hele dagen. De var kun oppe 20-30 minutter på de timene vi var der. Vi kom klokka 2 og dro klokka halv 9 elns. Gjett om de sov godt og lenge i natt, dah! *knis*

I dag har vi ingen planer. Jeg er stup trøtt og lurer på om jeg skal få snikt meg til at mamma og pappa passer Lottemor mens jeg sover litt. Er helt kvalm.

Din BMI (Body Mass Index) er 40,14 og det innebærer at du er så tung at du utsettes for betydelig helserisiko. Vektklubb.no kan hjelpe deg, men du bør også overveie om du trenger medisinsk hjelp.

Dagens vekt: 116,0 kg.