I dag har jeg bevist for mamma hvor stor pike jeg er! Her er historien fra start til slutt:

Hver dag går Calvin, mamma og jeg til barnehagen. Noen ganger bærer mamma meg, andre ganger sitter jeg i vogna. Calvin pleier å hoppe og sprette rundt som en dott. I dag orket ikke mamma bære meg, så hun spurte om jeg ville gå tur med Calvin. SEFFER’N MUTTER’N!! Jeg holdt Calvin helt alene hele veien ned til barnehagen. Mamma passet bare på at han ikke dro meg over ende. Det var jo ikke så vanskelig tatt i betraktning at hun hadde med favorittleken hans (nøklene hennes). Han gikk nesten helt pent, og jeg var stor jente som gikk tur med han. Er nok ikke lenge før mamma lar meg gå med han alene!!
Forøvrig går dagene fort for tiden. Barnehage hver dag er slitsomt, men morsomt. Jeg lærer masse, og mamma og pappa blir like imponert hver gang jeg gjør noe nytt. I morgen skal jeg til Farmor og Farfar, fordi mamma skal reise vekk for helgen og pappa jobber så lenge. Det blir morsomt. Slipper å gå i barnehagen, for de ville heller ha meg der hele dagen. Tror de savner meg nå som jeg ikke er der oppe så ofte. Jeg savner i alle fall dem!

Jeg tror det er alt som skjer for tiden. Mamma har litt teflon for tiden, så hun husker liksom ikke alt!