Jeg er i grei form i dag, men jeg vil ikke ha noe mat. Har fremdeles diare, og er så pass slapp at jeg sjangler rundt på stua. Klarte å kaste opp bananen jeg spiste til frokost, dah. Har drukket endel Farris og spist GoldFish. Ikke det sunneste, men det holder seg nede i magen i alle fall.

Fysj og fy.

Jeg har veldig lyst på mat, men hver gang jeg får litt mat i kroppen kommer det ut igjen som flytende guffe. Mamma og pappa sloss om å få skifte på meg. Eller var det å slippe å skifte på meg? *hmm* Uansett så er jeg bedre, men jeg er jo fryktelig slapp, da. Klarer nesten ikke å ha øynene oppe, men jeg har ikke lyst å sove heller, for jeg er S U L T E N.

Mamma har lest at sånn virus-diare tar noen dager å forsvinne. Håper hun tar feil, for jeg vil være helt frisk i morra. Yupp!

Dette har vært de særeste dagene. På natt til torsdag begynte jeg å kaste opp i mengder. Kastet opp over hele mamma og senga hennes. Åsså kastet jeg opp over senga mi. Jeg var kjempedårlig i form, og mamma og pappa tok meg til lege med hjelp av Farfar. Mormor kom og hentet oss hos doktoren, som ikke kunne hjelpe oss. På kvelden ble jeg enda dårligere med høyere feber så da var til avgårde til legevakten. Der var det heller ikke så mye hjelp å få. Fredags morgen er mamma fremdeles bekymret, for da har jeg begynt å få diare også, i tillegg til å spy opp alt jeg fikk ned i magen. Så var til tilbake til doktormannen vår. Han ga oss råd om hvordan jeg skulle bli bedre. Hvis mamma ble redd i løpet av dagen og følte at hun ikke taklet at jeg var dårlig, ville han sende oss til barneavdelingen på sykehuset.

I halv seks-tiden begynte jeg å hylgrine, og gråt i en time sammenhengende. Mamma og pappa var i ferd med å gå i oppløsning av fortvilelse. De tok meg ut i bilen og kjørte litt. Etter en halv time var jeg rolig og nært sovende. Da vi kom hjem var jeg helt i fin form. Drakk masse og fikk i meg litt kjeks. Liksom sånn at jeg ikke hadde vært dårlig i det hele tatt.

I dag har jeg hatt litt diare, men jeg har spist masse druer, drukker masse og fått i meg litt tørre boller. Formen er strålende. Skravler og tuller og tøyser helt som vanlig. *puh* Det var ganske actionsfyllt, og pappa er nok mest sliten, for han har vært oppe med meg om nattan også. Men nå skal jeg kanskje la pappa få hvile siste natta i ferien sin. Kanskje. Det var jo igrunnen ganske kos å slække på pappa. *knis*

Her har du demonstrasjon på hvordan bruke en lekekasse:

Rart Calvinbilde:

Åsså stakk jeg av med lua til pappa her om dagen. Mista litt hodet, da, ja:

Tittei:

Closeup

Mamma og pappa tar stadig masse bilder av meg, men det er så sjelden jeg får lagt ut bilder her. Det er liksom så veldig greit at folk bare kan titte i fotoalbumet, liksom. Skal prøve å bli flinkere til å legge ut bilder innimellom. Jeg blir jo brått mye større, vet dere!

Dadda? Mamma? Talgin? Maiden? og ikke minst Bussssh?

Har blitt en kløper til å snakke. Trenger du oversettelse? Okay. Først Pappa. Så Mamma. Så Calvin. Maiken og ikke minst pus. *nemlig* Alt jeg ikke vet hva heter kaller jeg busssh, da. *hihi*

Ellers bruker jeg dagen på å gå rundt i stua og høre mamma si: “Nei, Charlotte.” “Kom hit, Charlotte!” “Ikke gjør det, Charlotte!” og den verste av dem alle: “Nå skal du sove, Charlotte”. Jeg liker ikke å bli lagt, men jeg liker å sove. Jeg sover ganske masse fremdeles.

Mamma har gått helt vekk fra å gi meg melk om morran. Jeg tror jeg savner det, altså. Yoghurt er godt, men melk er også godt. MEN hun har erstattet melken med appelsinjuice tilsatt kalk. Den er knallgod. Hun kjøpte bare 1 kartong, men den må hun kjøpe mer av. Jeg får lov å drikke den av plastglass. Tutekopper er for lekegrinda, altså, for nå er jeg blitt stor jente når det gjelder maten.

Neste uke skal pappa forresten ha ferie. Han sier at han skal dulle og dalle masse med meg da. Gleder meg!!!

Nå er jeg bare tett i nesen igjen. Jeg har begynt å spise normalt igjen. Det er mamma og pappa veldig glad for.

I dag prøvde mamma noe rart, forresten. I steden for å få en flaske med varm melk fikk jeg en yoghurt (Litago). *HUH?* Men det var nok til å få meg til å sove til halv tolv igjen, dah. Synes det er litt rart at jeg ikke får den varme melka lenger, men pappa har sagt at jeg må slutte med det. Han har nok rett, for jeg har ikke sett at StoreSøs får sånn flaske når hun våkner eller skal legge seg. Kan dette bety at jeg er blitt så stor som StoreSøs?? Næsj.. jeg er bare liten jente enda.

Mamma har forresten satt på en radiosak på pc’n på kjøkkenet slik at jeg hører radio fra internett med bare barnesanger på engelsk. Det er ganske herlig. Danser litt og koser meg masse med det. Mye bedre enn såpa som mamma pleier å se på tv!! *knis* (Og hvis noen har lyst å høre hva slags musikk jeg hører på så finner de det her: Nick-radio )

I dag er formen min mye bedre. Jeg har sovet masse og godt de siste nettene. I dag har jeg til og med vist interesse for å spise. Mamma og pappa er ikke i form, dah. Dumme dem, for det er kjedelig å være frisk med 2 syke foreldre.

Var hos doktormannen i går igjen. Håper det er lenge før jeg ser han igjen, altså, for han er ekkel og ser i ørene mine og halsen min. Han synes jeg var rød både i ører og hals, men ikke ørebetennelserød i ørene. Han tok også en sånn bomullsdings i halsen min. DA ble jeg sur, dah. Men streptokokker har jeg heller ikke. Han mente at jeg ‘bare’ var sår i halsen i tillegg til det andre. Han sa til mamma at hun måtte gi meg masse is og alt annet jeg har lyst å spise. Det var i alle fall gode nyheter. Kanskje jeg liker han litt bedre allikevel. Åsså sier han hele tiden at hvis noen sier jeg er noe mindre enn vakker, så tar de feil. Selvfølgelig er jeg vakker.

I dag er formen kanskje bedre. Jeg er litt irritabel, så jeg gråter endel, for mamma skjønner ikke hva jeg vil. Jeg har ikke feber, og har fått i meg 2 yoghurt, 30 ml melk og litt banan. Er 1,5 time siden vi stod opp, dah. Jeg har sovet masse i det siste, og det er sikkert med på å gjøre meg bedre. Tror nok jeg trenger ganske mange dager på å bli helt frisk, da, for jeg er slapp som en våt sokk.

Mamma prata med doktormannen igjen i dag. Jeg kaster opp den lille maten jeg får, har fått diare og har fått mer feber. I dag har jeg hatt over 39 når jeg ikke har fått paracet. Pusten er bedre, men resten er ikke bedre. Jeg er helt slapp i øyene hele tiden og sjangler som en alkis når jeg går på gulvet. Men ut på gulvet må jeg. Men nå må jeg kose med mamma igjen.

Har fått meg et sånt, jeg, visst nok, sa doktormannen. Han sa til mamma at vi måtte hjem og ta pustemedisin i 3-4 dager, hver 3. time til å begynne med. Da er det bare for mamma å sette på ringing hver 3. time, dah.

Formen min er ikke noe bra. Jeg har en ekkel hoste, er slapp og trøtt. Snørra renner fremdeles i ett sett. Ikke har jeg lyst å spise heller. Så langt i dag har jeg spist ca. 100 ml mme og 4 munnfuller med sablabrød og kyllingpostei. *blæh* Det var ekkelt. Og mamma prøvde å gi meg noe enda eklere, sablabrød med sunda! *grøss* Da måtte jeg nesten brekke meg litt.

Men nå vil jeg bli frisk. Doktormannen mente at jeg skulle bli det ganske fort nå, så da må jeg vel stole på han. Han undersøkte meg like mye som han andre doktormannen gjorde på 3 konsulta*puh*sjoner (det var et langt ord). Jeg likte ikke å bli undersøkt, da, for han tok en sånn kald en på meg for å høre på meg, også titta han i ørene og halsen min. Jeg måtte bare gråte dah. Men når han etterpå satt og så på meg og snakket med mamma ble jeg i bedre humør. Jeg har nemlig klart å sjarmere fyren helt i senk. *hihi* Han synes jeg bare er kjempevakker. *hihi* Men det er jeg jo, så det er jo ikke noe vits å si noe annet! *full av meg selv*

Men nå er det sovetid. Masse sovetid, håper mamma, for jeg blir bedre av å sove. Også kan kanskje mamma få sove litt også, for hun er visst ikke helt i form hun heller.